Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Mordekais plan om redning 4Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, og han flerret klærne sine og kledde seg i sekk og aske. Så gikk han ut i byen og ropte og klaget høyt og bittert. 2 Han kom så langt som til slottsporten. Men ingen kunne gå gjennom slottsporten kledd i sekkestrie. 3 I hver provins der kongens ord og befaling nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange la seg i sekk og aske. 4 Esters tjenestejenter og evnukker kom og fortalte henne dette. Da begynte dronningen å skjelve. Hun sendte klær til Mordekai som han skulle ha på seg i stedet for sekkestrien, men han tok ikke imot. 5 Så kalte Ester inn Hatak, en evnukk som kongen hadde satt i hennes tjeneste. Hun sendte ham til Mordekai for å få vite hva som hadde hendt, og hvorfor. 6 Hatak gikk ut til Mordekai på torget i byen, foran slottsporten. 7 Mordekai fortalte da alt som hadde hendt med ham, og hele historien om sølvet som Haman hadde sagt han skulle veie opp til kongens skattkammer hvis han fikk gjøre ende på jødene. 8 Til Hatak ga han også en avskrift av brevet med loven som var gitt i Susa om at de skulle utryddes. Han ba ham vise det til Ester og fortelle henne alt. Så skulle han pålegge henne å gå til kongen for å trygle og be kongen selv om nåde for folket hennes. 9 Hatak kom og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt. 10 Da påla Ester Hatak å si dette til Mordekai: 11 «Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre slottsgården uten å være innkalt, så er det bare én lov som gjelder: døden. Bare den som kongen retter gullsepteret sitt mot, får leve. Selv har jeg ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.» 12 De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt. 13 Mordekai ba dem si til Ester: «Tro bare ikke at du som den eneste av jødene skal berge livet fordi du er i kongens slott. 14 For om du tier i denne tiden, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, mens du og ditt farshus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?» 15 Da ba Ester dem si til Mordekai: 16 «Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.» 17 Mordekai gikk av sted og gjorde alt som Ester hadde pålagt ham. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
28. mars 2023
9Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av glede, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole. ... Vis hele teksten
9Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av glede, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole. 10Jeg skal gjøre ende på vognene i Efraim og hestene i Jerusalem, krigsbuen skal brytes i stykker. Han skal forkynne fred for folkeslagene, hans velde skal nå fra hav til hav, fra Storelven til jordens ender.
9Bryt ut i jubel, dotter Sion! Rop av glede, dotter Jerusalem! Sjå, kongen din kjem til deg, rettferdig og rik på siger, fattig er han og rid på eit esel, på ein eselfole. ... Vis hele teksten
9Bryt ut i jubel, dotter Sion! Rop av glede, dotter Jerusalem! Sjå, kongen din kjem til deg, rettferdig og rik på siger, fattig er han og rid på eit esel, på ein eselfole. 10Eg vil rydda ut vognene i Efraim og hestane i Jerusalem, stridsbogen skal brytast sund. Han skal tala fred for folkeslaga, hans velde skal nå frå hav til hav, frå Storelva til endane av jorda.
9Čuorvvo ilus, nieida Sion, ávvut sakka, nieida Jerusalem! Geahča, du gonagas boahtá. Son lea vanhurskkis ja buktá bestojumi, son lea vuollegaš, son riide áseniin, nuorra ásenoriin. ... Vis hele teksten
9Čuorvvo ilus, nieida Sion, ávvut sakka, nieida Jerusalem! Geahča, du gonagas boahtá. Son lea vanhurskkis ja buktá bestojumi, son lea vuollegaš, son riide áseniin, nuorra ásenoriin. 10Son duššada soahtevovnnaid Efraimis ja heasttaid Jerusalemis, son doadjá soahtedávggiid. Son gulaha álbmogiidda ráfi, su váldi ollá mearas merrii, Eufrata rájes gitta máilmmi ravddaid rádjái.