Velg kirkeårsdag

Kyndelsmesse (2. februar)

22 Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. 23 For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren. 24 De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger.
   
25 I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, 26 og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. 27 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, 28 tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:
          
   
29 «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
          slik som du har lovet.
          
   
30 For mine øyne har sett din frelse,
          
   
31 som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,
          
   
32 et lys til åpenbaring for hedningene
          og ditt folk Israel til ære.»
        
33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. 34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt 35 – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»
   
36 Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år 37 og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. 38 I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
   
39 Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret. 40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.

Luk 2,22-40

21 Elkana dro opp igjen med hele sitt hus for å bære fram det årlige slaktofferet og løfteofferet for Herren, 22 men Hanna ble ikke med. Hun sa til mannen sin: «Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med, så han kan bli fremstilt for Herren og siden være der all sin tid.» 23 «Gjør som du synes best», svarte mannen hennes, Elkana. «Bli hjemme til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord!» Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til han var avvent.
   
24 Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med opp til Herrens hus i Sjilo. Hun hadde med seg en treårsgammel okse, en efa mel og en skinnsekk med vin. Gutten *var med dem, og de brakte ham fram for Herren. Og hans far slaktet slaktofferet, slik han gjorde hvert år for Herren. 25 Han førte fram• gutten og slaktet oksen, og Hanna, hans mor, førte ham fram for Eli. 26 «Tro meg, herre!» sa hun. «Så sant du lever, herre, jeg er den kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren. 27 Denne gutten var det jeg ba om, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om. 28 Nå gir jeg ham tilbake til Herren for hele hans levetid. Han skal tilhøre Herren.» Så bøyde de seg og tilba Herren der.

1 Sam 1,21-28

1 Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. 2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus. 4 Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen.

1 Joh 1,1-4

22 Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. 23 For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren. 24 De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger.
   
25 I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, 26 og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. 27 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, 28 tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:
          
   
29 «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
          slik som du har lovet.
          
   
30 For mine øyne har sett din frelse,
          
   
31 som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,
          
   
32 et lys til åpenbaring for hedningene
          og ditt folk Israel til ære.»
        
33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. 34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt 35 – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»
   
36 Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år 37 og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. 38 I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
   
39 Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret. 40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.

Luk 2,22-40

31. januar 2023

Dagens bibelord

Romerne 10,13–17

Les i nettbibelen

13Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 14Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? ... Vis hele teksten

13Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 14Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! 16Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? 17Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.

Dagens bibelord

Romarane 10,13–17

Les i nettbibelen

13Kvar den som kallar på Herrens namn, skal bli frelst. 14Men korleis kan dei kalla på ein som dei ikkje trur på? Og korleis kan dei tru på ein som dei ikkje har høyrt om? Og korleis kan dei høyra utan at nokon forkynner? ... Vis hele teksten

13Kvar den som kallar på Herrens namn, skal bli frelst. 14Men korleis kan dei kalla på ein som dei ikkje trur på? Og korleis kan dei tru på ein som dei ikkje har høyrt om? Og korleis kan dei høyra utan at nokon forkynner? 15Og korleis kan dei forkynna dersom dei ikkje blir utsende? Som det står skrive: Kor vakre dei er, føtene til dei som kjem med gledebod! 16Men ikkje alle var lydige mot evangeliet. Jesaja seier: Herre, kven trudde bodskapen vår? 17Så kjem då trua av bodskapen ein høyrer, og bodskapen kjem ved Kristi ord.

Dagens bibelord

Romarane 10,13–17

Les i nettbibelen

13Dasgo juohkehaš gii čuorvu Hearrá nama, bestojuvvo. 14Muhto mo sii sáhttet čuorvut su geasa eai oskko? Mo sii sáhttet oskut sutnje gean birra eai leat gullan? Mo sii sáhttet gullat, jos ii oktage sárdnit? ... Vis hele teksten

13Dasgo juohkehaš gii čuorvu Hearrá nama, bestojuvvo. 14Muhto mo sii sáhttet čuorvut su geasa eai oskko? Mo sii sáhttet oskut sutnje gean birra eai leat gullan? Mo sii sáhttet gullat, jos ii oktage sárdnit? 15Mo oktage sáhttá sárdnidit, jos son ii leat vuolggahuvvon? Nugo lea čállojuvvon: Man čábbát leat daid lávkkit geat buktet buriid ságaid. 16Muhto eai buohkat leat leamaš gulolaččat evangeliumii. dasgo Jesaja cealká: Hearrá, gii oskkui min sárdnái? 17Osku boahtá gullamis ja gullan boahtá Kristusa sánis.