Velg kirkeårsdag

19. søndag i treenighetstiden

20 For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike. 21 I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen. 22 Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild. 23 Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig, 24 så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem! 25 Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel. 26 Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.

Matt 5,20-26

6 Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene. 7 Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre! 8 Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge. 9 De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke. 10 For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. 11 La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.

Sal 36,6-11

16 Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring. 17 For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; de står hverandre imot, så I ikke skal gjøre det I vil. 18 Men dersom I drives av Ånden, da er I ikke under loven. 19 Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, 21 misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; om dette sier jeg eder forut, likesom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike. 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet; 23 mot slike er loven ikke. 24 Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. 25 Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden! 26 La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre og bærer avind imot hverandre!

Gal 5,16-26

1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene. 3 Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys. 4 Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 5 Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag. 6 Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann. 7 Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så. 8 Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag. 9 Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det tørre land komme til syne! Og det blev så. 10 Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. 11 Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så. 12 Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 13 Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag. 14 Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år. 15 Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så. 16 Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene. 17 Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden 18 og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. 19 Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag. 20 Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen! 21 Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 22 Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden! 23 Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag. 24 Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så. 25 Og Gud gjorde de ville dyr, hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 26 Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden. 27 Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem. 28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden! 29 Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder. 30 Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så. 31 Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag.

1 Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt. 2 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort. 3 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.

1 Mos 1,1-2,3

03. oktober 2023

Dagens bibelord

5. Mosebok 30,11–15

Les i nettbibelen

11Disse budene som jeg gir deg i dag, er verken ufattelige eller langt borte. 12De er ikke i himmelen, så du må si: «Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?» ... Vis hele teksten

11Disse budene som jeg gir deg i dag, er verken ufattelige eller langt borte. 12De er ikke i himmelen, så du må si: «Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?» 13De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: «Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?» 14Nei, ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det. 15Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde.

Dagens bibelord

5. Mosebok 30,11–15

Les i nettbibelen

11Desse boda som eg gjev deg i dag, er verken uforståelege eller langt borte. 12Dei er ikkje i himmelen, så du må seia: «Kven vil fara opp til himmelen for oss og henta dei ned, så vi kan få høyra dei og leva etter dei?» ... Vis hele teksten

11Desse boda som eg gjev deg i dag, er verken uforståelege eller langt borte. 12Dei er ikkje i himmelen, så du må seia: «Kven vil fara opp til himmelen for oss og henta dei ned, så vi kan få høyra dei og leva etter dei?» 13Dei er heller ikkje på andre sida av havet, så du må seia: «Kven vil fara over havet for oss og henta dei, så vi kan høyra dei og leva etter dei?» 14Nei, ordet er deg heilt nær, i munnen din og i hjartet ditt, så du kan leva etter det. 15Sjå, i dag har eg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det vonde.

Dagens bibelord

5. Mosebok 30,11–15

Les i nettbibelen

11Dát láhka maid mun dál attán didjiide, ii leat didjiide beare váttis iige olatmeahttun. 12Dat ii leat almmis, nu ahte dii fertešeiddet dadjat: Gii manná albmái viežžat dan ja almmuha dan midjiide, vai mii beassat doallat dan? ... Vis hele teksten

11Dát láhka maid mun dál attán didjiide, ii leat didjiide beare váttis iige olatmeahttun. 12Dat ii leat almmis, nu ahte dii fertešeiddet dadjat: Gii manná albmái viežžat dan ja almmuha dan midjiide, vai mii beassat doallat dan? 13Iige dat leat meara duohken, nu ahte dii fertešeiddet dadjat: Gii viežžá dan meara duohken ja almmuha dan midjiide, vai mii beassat doallat dan? 14Ii, muhto dat lea din lahka, din njálmmis ja din váimmus, nu ahte dii sáhttibehtet doallat dan. 15Mun lean odne bidjan din válljet eallima dahje jápmima, buori dahje bahá.