29. september 2023
Velg kirkeårsdag
Mikkelsmesse (29. september)
1 I det samme kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvem er den største i himmelriket?»
2 Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem
3 og sa:
Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.
4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
5 Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.
6 Men den som fører på avveier en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen.
10 Pass dere for å se med forakt på en eneste av disse små! For jeg sier dere: Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn.
11 Menneskesønnen kom jo for å frelse det som var fortapt.
Matt 18,1-6.10-11
20 Se, jeg sender en engel foran deg! Han skal vokte deg på veien og føre deg til det sted som jeg har utsett. 21 Gi akt på ham og hør på det han sier! Sett deg ikke opp mot ham! Han vil ikke bære over med de overtredelser dere gjør, for mitt navn er i ham. 22 Men hører du på det han sier, og gjør alt det jeg påbyr deg, da vil jeg være en fiende av dine fiender og en motstander av dine motstandere.
2 Mos 23,20-22
5 For til hvem av englene har Gud noen gang sagt:
Du er min sønn,
jeg har født deg i dag?
Eller, som det også står:
Jeg vil være en far for ham,
og han skal være en sønn for meg.
6 Når han så skal føre sin førstefødte inn i verden igjen, sier han:
Alle Guds engler skal tilbe ham.
7 Om englene har han sagt:
Han gjør sine engler til vinder,
sine tjenere til flammende ild.
8 Men om Sønnen sier han:
Din trone, Gud, står til evig tid,
rettferds stav er din kongsstav.
9 Du har elsket rettferd og hatet urett;
derfor, Gud, har din Gud salvet deg
med gledens olje framfor dine frender.
10 Og videre:
Du, Herre, i begynnelsen grunnla du jorden,
og himmelen er et verk av dine hender.
11 De skal gå til grunne, men du forblir.
De skal alle eldes som en kledning;
12 du ruller dem sammen som en kappe,
de skiftes ut som klær.
Men du er den samme,
dine år tar aldri slutt.
13 Til hvem av englene har han noen gang sagt:
Sett deg ved min høyre hånd
til jeg får lagt dine fiender
som skammel for dine føtter?
14 Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen?
Hebr 1,5-14
1 På den tid lot kong Herodes noen av menigheten gripe og fór hardt fram mot dem.
2 Jakob, bror av Johannes, ble henrettet med sverd.
3 Da Herodes merket at jødene likte dette, gikk han videre og arresterte også Peter. Det var i de usyrede brøds høytid.
4 Etter at han var tatt, ble han satt i fengsel, hvor fire vaktskift på fire mann hver ble satt til å holde vakt over ham. Etter påske ville Herodes så føre ham fram for folket.
5 Peter ble da sittende i fengslet, og imens bad menigheten inderlig til Gud for ham.
6 Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og fengslet ble bevoktet av vaktposter som stod utenfor døren.
7 Med ett stod en Herrens engel der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans,
8 og engelen sa til ham: «Ta på deg beltet og sandalene dine.» Da han hadde gjort det, sa engelen: «Kast kappen om deg og følg etter meg.»
9 Og han fulgte etter ham ut. Han forstod ikke at engelen og det som hendte, var noe virkelig, men trodde det var et syn.
10 De passerte første og annen vakt og kom til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg av seg selv, de gikk ut og fortsatte nedover den første gaten. Der forsvant engelen plutselig for ham.
11 Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå forstår jeg at Herren virkelig sendte sin engel for å fri meg fra Herodes’ hånd og berge meg fra det jødefolket nå går og venter på.»
12 Da dette var blitt klart for Peter, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var kommet sammen der for å be.
13 Han banket på ytterdøren, og en tjenestepike som hette Rode, kom for å lukke opp.
14 Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter stod utenfor.
15 «Du er fra sans og samling!» sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de: «Det må være hans engel.»
16 Imens fortsatte Peter å banke. Da de åpnet og så ham, ble de ute av seg av undring.
17 Han gjorde tegn med hånden at de skulle være stille, og fortalte hvorledes Herren hadde ført ham ut av fengslet. Så sa han: «La Jakob og brødrene få vite dette.» Deretter gikk han igjen og drog til et annet sted.
Apg 12,1-17
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
1Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» 2Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem 3og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. ... Vis hele teksten
1Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» 2Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem 3og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. 4Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. 5Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. 6Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.
1I same stunda kom læresveinane til Jesus og spurde: «Kven er den største i himmelriket?» 2Då kalla han til seg eit lite barn, sette det midt imellom dei 3og sa: «Sanneleg, eg seier dykk: Utan at de vender om og blir som born, kjem de ikkje inn i himmelriket. ... Vis hele teksten
1I same stunda kom læresveinane til Jesus og spurde: «Kven er den største i himmelriket?» 2Då kalla han til seg eit lite barn, sette det midt imellom dei 3og sa: «Sanneleg, eg seier dykk: Utan at de vender om og blir som born, kjem de ikkje inn i himmelriket. 4Den som gjer seg sjølv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. 5Og den som tek imot eit slikt lite barn i mitt namn, tek imot meg. 6Men den som lokkar til fall ein av desse små som trur på meg, han var betre tent med å få ein kvernstein hengd om halsen og bli søkkt i havsens djup.
1Aiddo dalle máhttájeaddjit bohte Jesusa lusa ja jerre: “Gii lea stuorimus almmi riikkas?” 2Dalle Jesus rávkkai lusas máná, divui su sin gaskii ... Vis hele teksten
1Aiddo dalle máhttájeaddjit bohte Jesusa lusa ja jerre: “Gii lea stuorimus almmi riikkas?” 2Dalle Jesus rávkkai lusas máná, divui su sin gaskii 3ja celkkii:Duođaid, mun cealkkán didjiide: Jos ehpet jorgal ja šatta mánáid láhkásažžan, de ehpet eisege beasa almmi riikii. 4Dat gii vuolida iežas ja šaddá dego dát mánná, lea stuorimus almmi riikkas. 5Ja dat gii váldá vuostá dákkár máná mu nammii, váldá vuostá mu. 6Muhto jos guhtege vearránahttá ovttage dáin uhcahaččain geat oskot munnje, de sutnje livččii buoret jos millogeađgi heaŋggastuvvošii su čeabehii ja son vuodjuduvvošii meara čiekŋalassii.