Velg kirkeårsdag:

Kristi åpenbaringsdag

40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham. 41 Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. 42 Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. 43 Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. 44 De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. 45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. 46 Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. 47 Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. 48 Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» 49 Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» 50 Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
   
51 Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. 52 Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.

Luk 2,40-52

1 Hør på meg, dere kyster,
          lytt, dere folk fra det fjerne!
           Herren kalte meg før jeg ble født,
          fra jeg var i mors liv, har han husket mitt navn.
          
   
2 Han gjorde min munn til et kvast sverd,
          i skyggen av sin hånd skjulte han meg.
          Han gjorde meg til en spiss pil,
          i sitt kogger gjemte han meg.
          
   
3 Han sa til meg:
          «Du er min tjener, Israel,
          på deg vil jeg vise min herlighet.»
          
   
4 Men jeg sa:
          «Forgjeves har jeg slitt,
          all min kraft har jeg brukt
          på tomhet og vind.
          Min rett er likevel hos Herren,
          min lønn er hos min Gud.»
          
   
5 «Og nå», sier Herren,
          som fra jeg var i mors liv
          har formet meg til sin tjener
          for å føre Jakob tilbake til ham
          så Israel kan samles hos ham
          – jeg er æret i Herrens øyne,
          min Gud er min styrke –
          
   
6 han sier:
          «Det er for lite at du er min tjener
          som skal gjenreise Jakobs stammer
          og føre de bevarte av Israel tilbake.
          Jeg gjør deg til lys for folkeslag
          så min frelse kan nå til jordens ende.»

          
   
7 Så sier Herren, Den hellige,
          som løser Israel ut,
          til ham som er foraktet, forkastet av folkeslag,
          slave under herskere:
          Konger skal se og reise seg,
          fyrster skal se og kaste seg ned,
          for Herren er trofast, Israels Hellige.
          Han har valgt deg ut.
          
   

Jes 49,1-7

4 Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir. 5 Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje. 6 Da kan dere samstemt og med én munn prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far.

Rom 15,4-6

1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem 2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» 3 Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. 4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. 5 «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:
          
   
6  Du Betlehem i Juda land
           er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
           For fra deg skal det komme en fyrste
           som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. 8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» 9 Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. 10 Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.

Matt 2,1-12

27. januar 2021

Dagens Bibelord

5. Mosebok 6,1–9

Les i nettbibelen

1Dette er de budene, forskriftene og lovene som Herren deres Gud har pålagt meg å lære dere, for at dere skal leve etter dem i det landet dere går inn i og skal legge under dere. ... Vis hele teksten

1Dette er de budene, forskriftene og lovene som Herren deres Gud har pålagt meg å lære dere, for at dere skal leve etter dem i det landet dere går inn i og skal legge under dere. 2Du skal frykte Herren din Gud så lenge du lever, og holde alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg, både du og din sønn og din sønnesønn, og du skal få et langt liv. 3Hør da, Israel! Legg vinn på å leve etter dem! Da skal det gå deg vel. Dere skal bli tallrike, slik som Herren, dine fedres Gud, har lovet deg, i et land som flyter av melk og honning. 4Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. 5Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. 6Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. 7Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. 8Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. 9Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.