27. september 2023
Velg kirkeårsdag
2. søndag i fastetiden
21 Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25 Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26 Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27 «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28 Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.
Matt 15,21-28
24 Jakob var alene tilbake. Og en mann kjempet med ham helt til det grydde av dag.
25 Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, ga han Jakob et slag over hofteskålen, så hoften gikk ut av ledd mens de kjempet.
26 Og han sa: «Slipp meg, for morgenen gryr!» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
27 «Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob», svarte han.
28 Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»
29 Da ba Jakob: «Si meg navnet ditt!» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
30 Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.»
1 Mos 32,24-30
2 Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser.
3 For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.
4 Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.
5 Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få.
6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden.
7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,
8 splittet som han er, og ustø i all sin ferd.
Jak 1,2-8
1 Josef ble ført ned til Egypt. Potifar, en egypter som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten, kjøpte ham av ismaelittene som hadde tatt ham med dit.
2 Herren var med Josef og lot ham lykkes. Han ble boende i huset til sin egyptiske herre.
3 Herren hans så at Herren var med ham og lot ham lykkes i alt han gjorde.
4 Josef vant velvilje hos herren sin og ble hans tjener. Potifar satte ham til å styre sitt hus og lot ham ta hånd om alt han eide.
5 Og fra den tid egypteren satte ham over sitt hus og alt han eide, velsignet Herren hans hus på grunn av Josef. Herrens velsignelse hvilte over alt han eide, både i huset og på marken.
6 Han lot Josef ta hånd om alt han eide, og bekymret seg ikke for noe bortsett fra maten han spiste.
Josef var velskapt og vakker.
7 En tid etter hendte det at herrens kone kastet sine øyne på ham. «Ligg med meg!» sa hun.
8 Men han ville ikke og sa til henne: «Se, min herre trenger ikke å bekymre seg for noe i huset, han har latt meg ta hånd om alt.
9 Han er ikke større i dette huset enn jeg. Han har ikke nektet meg noe unntatt deg, for du er hans kone. Hvordan skulle jeg kunne gjøre noe så ondt og synde mot Gud?»
10 Hun snakket til Josef dag etter dag, men han hørte ikke på henne og ville ikke ligge med henne eller være sammen med henne.
11 Så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre arbeidet sitt. Ingen av husets folk var inne.
12 Da grep hun fatt i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han rømte ut av huset og lot kappen bli igjen i hendene hennes.
13 Da hun så at han lot kappen bli igjen i hendene hennes og selv rømte ut,
14 ropte hun på husets folk og sa: «Se! Mannen min har tatt inn i huset en hebreer som gjør oss til latter. Han kom til meg og ville ligge med meg, men jeg ropte så høyt jeg kunne.
15 Og da han hørte at jeg satte i å rope, lot han kappen være igjen hos meg og rømte ut.»
16 Så tok hun vare på kappen til herren hans kom hjem.
17 Hun fortalte ham den samme historien: «Den hebraiske slaven som du har tatt inn til oss, kom til meg og ville gjøre meg til latter.
18 Men da jeg satte i å rope, lot han kappen være igjen hos meg og rømte ut.»
19 Josefs herre ble brennende harm da han hørte hva hans kone fortalte. «Dette har slaven din gjort mot meg», sa hun.
20 Han tok Josef og satte ham i fengselet der kongens fanger satt lenket. Han ble sittende der i fengselet.
21 Men Herren var med Josef og viste ham godhet. Han lot ham finne godvilje hos fengselsbestyreren.
22 Han lot Josef ta hånd om alle fangene i fengselet og alt som skulle gjøres der.
23 Bestyreren selv hadde ikke tilsyn med noe av det Josef hadde fått hånd om. For Herren var med Josef. For Herren lot alt han gjorde, lykkes for ham.
1 Mos 39,1-23
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
5Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. 6«Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» 7Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» ... Vis hele teksten
5Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. 6«Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» 7Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» 8Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. 9For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» 10Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. 11Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» 13Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.
5Då Jesus gjekk inn i Kapernaum, kom det ein offiser til han og bad om hjelp: 6«Herre», sa han, «tenesteguten min ligg lam heime og har svære plager.» 7Jesus sa: «Eg skal koma og lækja han.» ... Vis hele teksten
5Då Jesus gjekk inn i Kapernaum, kom det ein offiser til han og bad om hjelp: 6«Herre», sa han, «tenesteguten min ligg lam heime og har svære plager.» 7Jesus sa: «Eg skal koma og lækja han.» 8«Herre», svara offiseren, «eg er ikkje verdig til at du kjem inn under mitt tak. Men sei berre eit ord, så blir tenesteguten min lækt. 9For eg må sjølv lyda dei som er over meg, og eg har soldatar under meg. Seier eg til éin: ‘Gå!’ så går han, og til ein annan: ‘Kom!’ så kjem han, og til tenaren min: ‘Gjer dette!’ så gjer han det.» 10Då Jesus høyrde det, undra han seg og sa til dei som følgde han: «Sanneleg, eg seier dykk: Ikkje hos nokon i Israel har eg funne slik ei tru. 11Og det skal de vita: Mange skal koma frå aust og frå vest og sitja til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12Men borna av riket skal kastast ut i mørkret utanfor, der dei græt og skjer tenner.» 13Og Jesus sa til offiseren: «Gå! Det skal skje, slik du trudde.» Og tenesteguten vart frisk i same stunda.
5Go Jesus lei joavdamin Kapernaumii, de bođii muhtun čuohtásaoaivámuš su lusa ja ánui sus veahki: 6“Hearrá, mu bálvaleaddji lea veallámin lámisin ruovttus, ja sus leat garra bákčasat.” 7Jesus celkkii: “Mun boađán buoridit su.” ... Vis hele teksten
5Go Jesus lei joavdamin Kapernaumii, de bođii muhtun čuohtásaoaivámuš su lusa ja ánui sus veahki: 6“Hearrá, mu bálvaleaddji lea veallámin lámisin ruovttus, ja sus leat garra bákčasat.” 7Jesus celkkii: “Mun boađán buoridit su.” 8Muhto čuohtásaoaivámuš vástidii: “Hearrá, in mun leat dohkálaš dasa ahte don boađát mu dáhki vuollái. Muhto cealkke dušše sáni, de mu bálvaleaddji buorrána. 9Mun iešge doahttalan earáid gohččumiid ja gohčun iežan soalddáhiid. Jos mun dajan soalddáhii: ‘Mana’, de son manná, dahje nubbái: ‘Boađe’, de son boahtá, dahje bálvaleaddjásan: ‘Daga dán’, de son dahká.” 10Go Jesus dan gulai, de son ovddošii ja celkkii daidda geat ledje čuovvumin su: “Duođaid, nie nana oskku mun in leat gávdnan ovttage israellaččas. 11Mun cealkkán didjiide ahte nuortan ja oarjin bohtet eatnagat geat almmi riikkas boradit Abrahamiin, Isakiin ja Jakobiin. 12Muhto dat geat galge árbet riikka, bálkestuvvojit olggos seavdnjadassii. Doppe čirrot ja gižahit bániid.” 13Jesus celkkii čuohtásaoaivámužžii: “Mana. Šaddos nu mo don oskkut.” Ja dan bottus bálvaleaddji buorránii.