22. september 2023
Velg kirkeårsdag
Skjærtorsdag
17 På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»
18 Jesus svarte: «Gå inn i byen, til den mannen dere vet, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min time er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid med disiplene mine.’»
19 Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.
20 Da det ble kveld, tok Jesus plass ved bordet sammen med de tolv.
21 Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»
22 Da ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?»
23 Men han svarte: «Den som har dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg.
24 Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.»
25 Judas, han som forrådte ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, rabbi?» «Du har sagt det», svarte Jesus.
26 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.»
27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det!
28 For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.
29 Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.»
30 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
Matt 26,17-30
1 Herren sa til Moses og Aron i Egypt:
3 Si til hele Israels menighet: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta et lam, ett til hver husstand. 4 Men hvis husstanden er for liten til å spise opp et lam, skal husfaren og den nærmeste naboen ta ett sammen, alt etter hvor mange de er. Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette. 5 Lammet må være et årsgammelt værlam uten feil. Dere kan ta enten et lam eller et kje. 6 Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Og i skumringen skal hele forsamlingen av Israels menighet slakte det. 7 Så skal de ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på bjelken over døren i de husene hvor de spiser det. 8 Kjøttet skal de spise samme natt. Det skal være stekt over ilden, og de skal spise det med usyret brød og bitre urter.
11 Slik skal dere spise det: Med kjortelen bundet opp om livet, sko på føttene og stav i hånden. Spis det i all hast! Det er påske for Herren.
12 Denne natten skal jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr, og jeg skal holde dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren.
13 Men blodet skal være det merket som viser hvilke hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
14 Siden skal denne dagen være en minnedag for dere. Dere skal feire den som en høytid for Herren, dere skal feire i slekt etter slekt. Det skal være en evig ordning.
2 Mos 12,1.3-8.11-14
6 Dere har sannelig ikke mye å være stolte av! Vet dere ikke at litt surdeig gjennomsyrer hele deigen?
7 Rens ut den gamle surdeigen så dere kan være en ny deig! Dere er jo som usyret brød. For vårt påskelam er slaktet, Kristus.
8 Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhetens og sannhetens usyrede brød.
1 Kor 5,6b-8
14 Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene.
15 Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide.
16 For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.»
17 Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere.
18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.»
19 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»
20 På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.
21 Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg.
22 For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!»
23 Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Luk 22,14-23
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
35Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?» 36Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. 37Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. ... Vis hele teksten
35Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?» 36Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. 37Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. 38Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse. 39Ikke alt kjøtt er av samme slag. Det er ett slag hos mennesker, ett hos fe, ett hos fugl og ett hos fisk. 40Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelske har én glans, de jordiske en annen. 41Én glans har solen, en annen har månen og en annen igjen har stjernene. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans. 42Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. 43Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. 44Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp.Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står det skrevet: 45Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv.
35Men no kunne nokon seia: «Korleis står dei døde opp? Kva slag kropp har dei?» 36Å, uvituge menneske! Det du sår, gjev ikkje nytt liv utan at det døyr. 37Og det du sår, er ikkje det akset som veks opp, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn. ... Vis hele teksten
35Men no kunne nokon seia: «Korleis står dei døde opp? Kva slag kropp har dei?» 36Å, uvituge menneske! Det du sår, gjev ikkje nytt liv utan at det døyr. 37Og det du sår, er ikkje det akset som veks opp, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn. 38Men Gud lèt det få den skapnad som han har vilja, kvart slag korn sin eigen skapnad. 39Ikkje alt kjøt er av same slag. Det er eitt slag kjøt i menneske, eitt i fe, eitt i fugl, eitt i fisk. 40Og det finst himmelske kroppar og jordiske kroppar; ein glans har dei himmelske, ein annan dei jordiske. 41Ein glans har sola, ein annan har månen og ein annan stjernene. Den eine stjerna lyser med klårare glans enn den andre. 42Slik er det òg med oppstoda frå dei døde. Det som blir sådd, er forgjengeleg. Men det som står opp, er uforgjengeleg. 43Det blir sådd i vanære, det står opp i herlegdom. Det blir sådd i vanmakt, det står opp i kraft. 44Det blir sådd ein kropp som hadde sjel, det står opp ein åndeleg kropp.Så visst som det finst ein kropp med sjel, finst det òg ein åndeleg kropp. 45Slik står det skrive: Det første mennesket, Adam, vart til ei levande sjel. Den siste Adam vart ei ånd som gjev liv.
35Muhtun várra jearrá: “Mo jábmit bajásčuožžilit? Makkár rumaš sis dalle lea?” 36Jallas jearaldat! Dat maid don gilvvát, ii eallá ovdalgo dat vuos jápmá. ... Vis hele teksten
35Muhtun várra jearrá: “Mo jábmit bajásčuožžilit? Makkár rumaš sis dalle lea?” 36Jallas jearaldat! Dat maid don gilvvát, ii eallá ovdalgo dat vuos jápmá. 37Ja go gilvvát, de it don gilvve dan šattu mii dasto ihtá, muhto dušše gordnečalmmi, jogo nisogordnečalmmi dahje eará šattu siepmana. 38Muhto Ipmil addá dasa dakkár hámi go dáhttu, guđege siepmanii dan hámi mii dasa gullá. 39Ii buot oažži leat oktat oažži; nubbi lea olbmo oažži, nubbi omiid, nubbi lottiid oažži, nubbi fas guliid. 40Ja leat almmálaš rupmašat ja eatnanlaš rupmašat, muhto nubbi lea almmálaš rupmašiid, nubbi fas eatnanlaš rupmašiid hearvásvuohta. 41Nubbi lea beaivváža čuovggas, nubbi mánu čuovggas ja nubbi fas násttiid čuovggas, ja nuppi nástti šearratvuohta lea stuorit go nuppi. 42Nu lea maiddái jábmiid bajásčuožžileapmi. Dat mii gilvojuvvo nohkavažžan, čuožžila nohkameahttumin. 43Dat mii gilvojuvvo árvvoheapmin, čuožžila hearvásin. Dat mii gilvojuvvo headjun, čuožžila fámolažžan. 44Lunddolaš rumaš gilvojuvvo, vuoiŋŋalaš rumaš čuožžila. Jos lea lunddolaš rumaš, de lea maiddái vuoiŋŋalaš rumaš. 45Čállojuvvon lea: Vuosttaš olmmoš, Adam, šattai ealli siellun. Muhto maŋimuš Adam šattai vuoigŋan mii addá eallima.