Velg kirkeårsdag

Påskedag

1 Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 2 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. 3 Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. 4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. 5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. 6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! 7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.»
   
8 Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. 9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. 10 Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

Matt 28,1-10

7 Hvor vakre de er
          der de løper over fjellene,
          føttene til den som bringer bud,
          forkynner fred,
          bringer godt budskap,
          forkynner frelse
          og sier til Sion:
          «Din Gud er konge!»
          
   
8 Hør, vaktmennene dine roper høyt,
          de jubler alle sammen.
          For med egne øyne ser de
          at Herren vender tilbake til Sion.
          
   
9 Bryt ut i jubel sammen,
          dere Jerusalems ruiner!
          For Herren trøster sitt folk,
          han løser Jerusalem ut.
          
   
10 Herren viser sin hellige arm
          for øynene på alle folkeslag.
          Hele jorden får se
          frelsen fra vår Gud.

          
   

Jes 52,7-10

7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. 8 Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til. 9 Det var derfor Kristus døde og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde.

Rom 14,7-9

1 Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 2 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. 3 Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. 4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. 5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. 6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! 7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.»
   
8 Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. 9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. 10 Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

Matt 28,1-10

27. september 2021

Dagens Bibelord

Salmane 38,10–16

Les i nettbibelen

10Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikkje løynt for deg. 11Hjartet hamrar, krafta sviktar, sjølv lyset i auga har forlate meg. 12Vener og dei som står meg nær, held seg borte frå mi plage, mine næraste held seg langt unna. ... Vis hele teksten

10Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikkje løynt for deg. 11Hjartet hamrar, krafta sviktar, sjølv lyset i auga har forlate meg. 12Vener og dei som står meg nær, held seg borte frå mi plage, mine næraste held seg langt unna. 13Dei som står meg etter livet, set snarer for meg. Dei som vil meg vondt, talar om å skada meg, dei grundar dagen lang på svik. 14Men eg er lik ein døv, eg høyrer ikkje, eg er lik ein mållaus som ikkje opnar munnen. 15Eg er lik ein mann som ikkje høyrer og ikkje har svar i sin munn. 16Men det er deg, Herre, eg ventar på. Du vil svara meg, Herre, min Gud.