27. september 2023
Velg kirkeårsdag
6. søndag i påsketiden
1 Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet:
2 «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske.
3 I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’
4 Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske,
5 får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’»
6 Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier!
7 Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?
8 Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»
Luk 18,1-8
10 Så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, skal jeg se til dere. Da skal jeg oppfylle mitt gode løfte for dere og føre dere tilbake til dette stedet.
11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
12 Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere.
13 Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte,
14 lar jeg dere finne meg, sier Herren. Så vil jeg vende skjebnen for dere og samle dere fra alle de folkeslag og steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren. Jeg skal føre dere tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra i eksil.
Jer 29,10-14
13 Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. 14 Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. 15 Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.
1 Joh 5,13-15
1 Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der.
2 Også Jesus og disiplene hans var innbudt.
3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.»
4 «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»
5 Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
6 Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker.
7 «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen.
8 «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de.
9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen
10 og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
11 Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.
Joh 2,1-11
25 Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
26 Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene.
27 Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt.
28 Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.»
29 Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.
30 Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?»
31 De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.»
32 Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus.
33 I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine.
34 Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.
35 Da det var blitt dag, sendte dommerne rettsbetjentene av sted med denne ordren: «Løslat mennene!»
36 Fangevokteren meldte fra om dette til Paulus og sa: «Dommerne sender beskjed om at dere skal løslates. Kom nå ut og dra bort med fred!»
37 Men Paulus svarte: «Uten lov og dom er vi blitt pisket offentlig og kastet i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå skal vi altså sendes bort i all hemmelighet. Nei, takk! De får selv komme og føre oss ut.»
38 Rettsbetjentene brakte dette svaret til dommerne, som ble skremt da de fikk vite at de var romerske borgere.
39 De kom og ba om unnskyldning, fulgte dem ut av fengselet og ba dem reise fra byen.
40 Da de var ute av fengselet, gikk de hjem til Lydia. Her traff de søsknene og satte mot i dem. Så dro de videre.
Apg 16,25-40
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
5Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. 6«Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» 7Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» ... Vis hele teksten
5Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. 6«Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» 7Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» 8Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. 9For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» 10Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. 11Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» 13Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.
5Då Jesus gjekk inn i Kapernaum, kom det ein offiser til han og bad om hjelp: 6«Herre», sa han, «tenesteguten min ligg lam heime og har svære plager.» 7Jesus sa: «Eg skal koma og lækja han.» ... Vis hele teksten
5Då Jesus gjekk inn i Kapernaum, kom det ein offiser til han og bad om hjelp: 6«Herre», sa han, «tenesteguten min ligg lam heime og har svære plager.» 7Jesus sa: «Eg skal koma og lækja han.» 8«Herre», svara offiseren, «eg er ikkje verdig til at du kjem inn under mitt tak. Men sei berre eit ord, så blir tenesteguten min lækt. 9For eg må sjølv lyda dei som er over meg, og eg har soldatar under meg. Seier eg til éin: ‘Gå!’ så går han, og til ein annan: ‘Kom!’ så kjem han, og til tenaren min: ‘Gjer dette!’ så gjer han det.» 10Då Jesus høyrde det, undra han seg og sa til dei som følgde han: «Sanneleg, eg seier dykk: Ikkje hos nokon i Israel har eg funne slik ei tru. 11Og det skal de vita: Mange skal koma frå aust og frå vest og sitja til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12Men borna av riket skal kastast ut i mørkret utanfor, der dei græt og skjer tenner.» 13Og Jesus sa til offiseren: «Gå! Det skal skje, slik du trudde.» Og tenesteguten vart frisk i same stunda.
5Go Jesus lei joavdamin Kapernaumii, de bođii muhtun čuohtásaoaivámuš su lusa ja ánui sus veahki: 6“Hearrá, mu bálvaleaddji lea veallámin lámisin ruovttus, ja sus leat garra bákčasat.” 7Jesus celkkii: “Mun boađán buoridit su.” ... Vis hele teksten
5Go Jesus lei joavdamin Kapernaumii, de bođii muhtun čuohtásaoaivámuš su lusa ja ánui sus veahki: 6“Hearrá, mu bálvaleaddji lea veallámin lámisin ruovttus, ja sus leat garra bákčasat.” 7Jesus celkkii: “Mun boađán buoridit su.” 8Muhto čuohtásaoaivámuš vástidii: “Hearrá, in mun leat dohkálaš dasa ahte don boađát mu dáhki vuollái. Muhto cealkke dušše sáni, de mu bálvaleaddji buorrána. 9Mun iešge doahttalan earáid gohččumiid ja gohčun iežan soalddáhiid. Jos mun dajan soalddáhii: ‘Mana’, de son manná, dahje nubbái: ‘Boađe’, de son boahtá, dahje bálvaleaddjásan: ‘Daga dán’, de son dahká.” 10Go Jesus dan gulai, de son ovddošii ja celkkii daidda geat ledje čuovvumin su: “Duođaid, nie nana oskku mun in leat gávdnan ovttage israellaččas. 11Mun cealkkán didjiide ahte nuortan ja oarjin bohtet eatnagat geat almmi riikkas boradit Abrahamiin, Isakiin ja Jakobiin. 12Muhto dat geat galge árbet riikka, bálkestuvvojit olggos seavdnjadassii. Doppe čirrot ja gižahit bániid.” 13Jesus celkkii čuohtásaoaivámužžii: “Mana. Šaddos nu mo don oskkut.” Ja dan bottus bálvaleaddji buorránii.