22. september 2023
Velg kirkeårsdag
Søndag før pinse
26 Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. 27 Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.
Joh 15,26-27
3 Er det noen tilbake blant dere som har sett hvor herlig dette huset var før? Og hva ser dere nå? Ser det ikke ut som ingenting?
4 Men nå, Serubabel: Vær sterk!
sier Herren.
Josva, Jehosadaks sønn,
du øversteprest: Vær sterk!
Hele folket i landet: Vær sterke!
sier Herren.
Gå i gang med arbeidet!
For jeg er med dere,
sier Herren over hærskarene.
5 Dette løftet ga jeg dere
da dere dro ut av Egypt.
Min Ånd er blant dere.
Vær ikke redde!
6 For så sier Herren over hærskarene:
Enda en gang, om kort tid,
rister jeg himmelen og jorden,
havet og det tørre landet.
7 Jeg rister alle folkeslag,
så skattene deres kommer hit.
Jeg fyller dette huset med herlighet,
sier Herren over hærskarene.
8 Mitt er sølvet, mitt er gullet,
sier Herren over hærskarene.
9 Dette nye huset skal bli
herligere enn det første,
sier Herren over hærskarene.
På dette stedet skal jeg gi fred,
sier Herren over hærskarene.
Hag 2,3-9
7 Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be.
8 Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder.
9 Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.
10 Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.
11 Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.
1 Pet 4,7-11
1 Hele jorden hadde samme språk og samme ord.
2 Da de brøt opp fra øst, fant de en bred dal i landet Sinear og slo seg ned der.
3 De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem harde!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel.
4 Og de sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!»
5 Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde.
6 Herren sa: «Se, de er ett folk, og ett språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre.
7 Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre!»
8 Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.
9 Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
1 Mos 11,1-9
12 Da vendte de tilbake til Jerusalem fra den høyden som heter Oljeberget og ligger nær Jerusalem, bare en sabbatsreise unna. 13 Inne i byen gikk de opp på den salen hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob. 14 Alle disse holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans.
Apg 1,12-14
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
35Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?» 36Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. 37Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. ... Vis hele teksten
35Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?» 36Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. 37Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. 38Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse. 39Ikke alt kjøtt er av samme slag. Det er ett slag hos mennesker, ett hos fe, ett hos fugl og ett hos fisk. 40Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelske har én glans, de jordiske en annen. 41Én glans har solen, en annen har månen og en annen igjen har stjernene. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans. 42Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. 43Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. 44Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp.Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står det skrevet: 45Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv.
35Men no kunne nokon seia: «Korleis står dei døde opp? Kva slag kropp har dei?» 36Å, uvituge menneske! Det du sår, gjev ikkje nytt liv utan at det døyr. 37Og det du sår, er ikkje det akset som veks opp, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn. ... Vis hele teksten
35Men no kunne nokon seia: «Korleis står dei døde opp? Kva slag kropp har dei?» 36Å, uvituge menneske! Det du sår, gjev ikkje nytt liv utan at det døyr. 37Og det du sår, er ikkje det akset som veks opp, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn. 38Men Gud lèt det få den skapnad som han har vilja, kvart slag korn sin eigen skapnad. 39Ikkje alt kjøt er av same slag. Det er eitt slag kjøt i menneske, eitt i fe, eitt i fugl, eitt i fisk. 40Og det finst himmelske kroppar og jordiske kroppar; ein glans har dei himmelske, ein annan dei jordiske. 41Ein glans har sola, ein annan har månen og ein annan stjernene. Den eine stjerna lyser med klårare glans enn den andre. 42Slik er det òg med oppstoda frå dei døde. Det som blir sådd, er forgjengeleg. Men det som står opp, er uforgjengeleg. 43Det blir sådd i vanære, det står opp i herlegdom. Det blir sådd i vanmakt, det står opp i kraft. 44Det blir sådd ein kropp som hadde sjel, det står opp ein åndeleg kropp.Så visst som det finst ein kropp med sjel, finst det òg ein åndeleg kropp. 45Slik står det skrive: Det første mennesket, Adam, vart til ei levande sjel. Den siste Adam vart ei ånd som gjev liv.
35Muhtun várra jearrá: “Mo jábmit bajásčuožžilit? Makkár rumaš sis dalle lea?” 36Jallas jearaldat! Dat maid don gilvvát, ii eallá ovdalgo dat vuos jápmá. ... Vis hele teksten
35Muhtun várra jearrá: “Mo jábmit bajásčuožžilit? Makkár rumaš sis dalle lea?” 36Jallas jearaldat! Dat maid don gilvvát, ii eallá ovdalgo dat vuos jápmá. 37Ja go gilvvát, de it don gilvve dan šattu mii dasto ihtá, muhto dušše gordnečalmmi, jogo nisogordnečalmmi dahje eará šattu siepmana. 38Muhto Ipmil addá dasa dakkár hámi go dáhttu, guđege siepmanii dan hámi mii dasa gullá. 39Ii buot oažži leat oktat oažži; nubbi lea olbmo oažži, nubbi omiid, nubbi lottiid oažži, nubbi fas guliid. 40Ja leat almmálaš rupmašat ja eatnanlaš rupmašat, muhto nubbi lea almmálaš rupmašiid, nubbi fas eatnanlaš rupmašiid hearvásvuohta. 41Nubbi lea beaivváža čuovggas, nubbi mánu čuovggas ja nubbi fas násttiid čuovggas, ja nuppi nástti šearratvuohta lea stuorit go nuppi. 42Nu lea maiddái jábmiid bajásčuožžileapmi. Dat mii gilvojuvvo nohkavažžan, čuožžila nohkameahttumin. 43Dat mii gilvojuvvo árvvoheapmin, čuožžila hearvásin. Dat mii gilvojuvvo headjun, čuožžila fámolažžan. 44Lunddolaš rumaš gilvojuvvo, vuoiŋŋalaš rumaš čuožžila. Jos lea lunddolaš rumaš, de lea maiddái vuoiŋŋalaš rumaš. 45Čállojuvvon lea: Vuosttaš olmmoš, Adam, šattai ealli siellun. Muhto maŋimuš Adam šattai vuoigŋan mii addá eallima.