22. september 2023
Velg kirkeårsdag
3. søndag i treenighetstiden
15 En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.»
16 Men Jesus sa til ham:
«Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange.
17 Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’
18 Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’
19 En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’
20 Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’
21 Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’
22 Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’
23 Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
24 For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»
Luk 14,15-24
6 På dette fjellet
skal Herren over hærskarene
gjøre i stand for alle folk
et festmåltid med fete retter,
et festmåltid med gammel vin,
med fete, margfulle retter
og gammel, klaret vin.
7 På dette fjellet skal han sluke
sløret som tilslører alle folk,
dekket som tildekker alle folkeslag.
8 Han skal sluke døden for evig.
Herren Gud skal tørke tårene fra hvert ansikt.
Han skal ta bort sitt folks vanære fra hele jorden.
For Herren har talt.
9 Den dagen skal de si:
«Se, dette er vår Gud!
Vi håpet på ham, og han frelste oss.
Dette er Herren, vi håpet på ham.
La oss juble og glede oss over hans frelse!»
Jes 25,6-9
5 Og fra tronen lød det en røst:
«Pris vår Gud, alle hans tjenere,
dere som frykter ham, både små og store!»
6 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte:
«Halleluja!
For Herren vår Gud, Den allmektige,
er blitt konge!
7 La oss glede oss og juble og gi ham æren!
For tiden for Lammets bryllup er kommet.
Hans brud har gjort seg i stand,
8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.»
Linet er de helliges rettferdige gjerninger.
9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»
Åp 19,5-9
13 De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. 14 Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. 15 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» 16 Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.
Mark 10,13-16
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
35Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?» 36Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. 37Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. ... Vis hele teksten
35Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?» 36Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. 37Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. 38Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse. 39Ikke alt kjøtt er av samme slag. Det er ett slag hos mennesker, ett hos fe, ett hos fugl og ett hos fisk. 40Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelske har én glans, de jordiske en annen. 41Én glans har solen, en annen har månen og en annen igjen har stjernene. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans. 42Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. 43Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. 44Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp.Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står det skrevet: 45Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv.
35Men no kunne nokon seia: «Korleis står dei døde opp? Kva slag kropp har dei?» 36Å, uvituge menneske! Det du sår, gjev ikkje nytt liv utan at det døyr. 37Og det du sår, er ikkje det akset som veks opp, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn. ... Vis hele teksten
35Men no kunne nokon seia: «Korleis står dei døde opp? Kva slag kropp har dei?» 36Å, uvituge menneske! Det du sår, gjev ikkje nytt liv utan at det døyr. 37Og det du sår, er ikkje det akset som veks opp, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn. 38Men Gud lèt det få den skapnad som han har vilja, kvart slag korn sin eigen skapnad. 39Ikkje alt kjøt er av same slag. Det er eitt slag kjøt i menneske, eitt i fe, eitt i fugl, eitt i fisk. 40Og det finst himmelske kroppar og jordiske kroppar; ein glans har dei himmelske, ein annan dei jordiske. 41Ein glans har sola, ein annan har månen og ein annan stjernene. Den eine stjerna lyser med klårare glans enn den andre. 42Slik er det òg med oppstoda frå dei døde. Det som blir sådd, er forgjengeleg. Men det som står opp, er uforgjengeleg. 43Det blir sådd i vanære, det står opp i herlegdom. Det blir sådd i vanmakt, det står opp i kraft. 44Det blir sådd ein kropp som hadde sjel, det står opp ein åndeleg kropp.Så visst som det finst ein kropp med sjel, finst det òg ein åndeleg kropp. 45Slik står det skrive: Det første mennesket, Adam, vart til ei levande sjel. Den siste Adam vart ei ånd som gjev liv.
35Muhtun várra jearrá: “Mo jábmit bajásčuožžilit? Makkár rumaš sis dalle lea?” 36Jallas jearaldat! Dat maid don gilvvát, ii eallá ovdalgo dat vuos jápmá. ... Vis hele teksten
35Muhtun várra jearrá: “Mo jábmit bajásčuožžilit? Makkár rumaš sis dalle lea?” 36Jallas jearaldat! Dat maid don gilvvát, ii eallá ovdalgo dat vuos jápmá. 37Ja go gilvvát, de it don gilvve dan šattu mii dasto ihtá, muhto dušše gordnečalmmi, jogo nisogordnečalmmi dahje eará šattu siepmana. 38Muhto Ipmil addá dasa dakkár hámi go dáhttu, guđege siepmanii dan hámi mii dasa gullá. 39Ii buot oažži leat oktat oažži; nubbi lea olbmo oažži, nubbi omiid, nubbi lottiid oažži, nubbi fas guliid. 40Ja leat almmálaš rupmašat ja eatnanlaš rupmašat, muhto nubbi lea almmálaš rupmašiid, nubbi fas eatnanlaš rupmašiid hearvásvuohta. 41Nubbi lea beaivváža čuovggas, nubbi mánu čuovggas ja nubbi fas násttiid čuovggas, ja nuppi nástti šearratvuohta lea stuorit go nuppi. 42Nu lea maiddái jábmiid bajásčuožžileapmi. Dat mii gilvojuvvo nohkavažžan, čuožžila nohkameahttumin. 43Dat mii gilvojuvvo árvvoheapmin, čuožžila hearvásin. Dat mii gilvojuvvo headjun, čuožžila fámolažžan. 44Lunddolaš rumaš gilvojuvvo, vuoiŋŋalaš rumaš čuožžila. Jos lea lunddolaš rumaš, de lea maiddái vuoiŋŋalaš rumaš. 45Čállojuvvon lea: Vuosttaš olmmoš, Adam, šattai ealli siellun. Muhto maŋimuš Adam šattai vuoigŋan mii addá eallima.