22. september 2023
Velg kirkeårsdag
10. søndag i treenighetstiden
27 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!»
28 Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham.
29 Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords.
30 Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?»
31 Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.
32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
Luk 5,27-32
1 Av David. En læresalme.
Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt
og sine synder skjult!
2 Salig er det mennesket
som Herren ikke tilregner skyld,
som er uten svik i sin ånd.
3 Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort
mens jeg stønnet hele dagen.
4 For dag og natt
lå din hånd tungt på meg.
Min livssaft svant
som i sommerens hete.
5 Da bekjente jeg min synd for deg
og skjulte ikke min skyld.
Jeg sa: «Jeg vil bekjenne
mine lovbrudd for Herren.»
Og du tok bort min syndeskyld.
6 Derfor skal alle trofaste
be til deg i tider med trengsel.
Om det kommer en veldig vannflom,
til dem skal den ikke nå.
7 Du er mitt skjulested,
du verner meg mot nød,
med frelsesjubel omgir du meg.
8 Jeg vil gjøre deg vis og lære deg
den veien du skal gå,
jeg vil la mitt øye hvile på deg
og gi deg råd.
9 Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand!
Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med,
ellers kommer de ikke til deg.
10 Den urettferdige har mange plager,
men den som setter sin lit til Herren,
omgir han med godhet.
11 Dere rettferdige, gled dere og juble i Herren!
Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!
Sal 32,1-11
8 Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet.
9 Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse.
10 Den som vil elske livet
og se gode dager,
må holde tungen borte fra det som er ondt,
og leppene borte fra svikefull tale.
11 Han må vende seg bort fra det onde
og gjøre det gode,
søke fred og jage etter den.
12 For Herrens øyne følger de rettferdige,
og hans øre lytter til deres bønn.
Men Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde.
13 Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode?
1 Pet 3,8-13
21 Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?»
22 «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
23 Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
24 Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter.
25 Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales.
26 Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’
27 Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
28 Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’
29 Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’
30 Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt.
32 Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det.
33 Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’
34 Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»
Matt 18,21-35
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
35Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?» 36Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. 37Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. ... Vis hele teksten
35Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?» 36Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. 37Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. 38Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse. 39Ikke alt kjøtt er av samme slag. Det er ett slag hos mennesker, ett hos fe, ett hos fugl og ett hos fisk. 40Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelske har én glans, de jordiske en annen. 41Én glans har solen, en annen har månen og en annen igjen har stjernene. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans. 42Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. 43Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. 44Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp.Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står det skrevet: 45Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv.
35Men no kunne nokon seia: «Korleis står dei døde opp? Kva slag kropp har dei?» 36Å, uvituge menneske! Det du sår, gjev ikkje nytt liv utan at det døyr. 37Og det du sår, er ikkje det akset som veks opp, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn. ... Vis hele teksten
35Men no kunne nokon seia: «Korleis står dei døde opp? Kva slag kropp har dei?» 36Å, uvituge menneske! Det du sår, gjev ikkje nytt liv utan at det døyr. 37Og det du sår, er ikkje det akset som veks opp, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn. 38Men Gud lèt det få den skapnad som han har vilja, kvart slag korn sin eigen skapnad. 39Ikkje alt kjøt er av same slag. Det er eitt slag kjøt i menneske, eitt i fe, eitt i fugl, eitt i fisk. 40Og det finst himmelske kroppar og jordiske kroppar; ein glans har dei himmelske, ein annan dei jordiske. 41Ein glans har sola, ein annan har månen og ein annan stjernene. Den eine stjerna lyser med klårare glans enn den andre. 42Slik er det òg med oppstoda frå dei døde. Det som blir sådd, er forgjengeleg. Men det som står opp, er uforgjengeleg. 43Det blir sådd i vanære, det står opp i herlegdom. Det blir sådd i vanmakt, det står opp i kraft. 44Det blir sådd ein kropp som hadde sjel, det står opp ein åndeleg kropp.Så visst som det finst ein kropp med sjel, finst det òg ein åndeleg kropp. 45Slik står det skrive: Det første mennesket, Adam, vart til ei levande sjel. Den siste Adam vart ei ånd som gjev liv.
35Muhtun várra jearrá: “Mo jábmit bajásčuožžilit? Makkár rumaš sis dalle lea?” 36Jallas jearaldat! Dat maid don gilvvát, ii eallá ovdalgo dat vuos jápmá. ... Vis hele teksten
35Muhtun várra jearrá: “Mo jábmit bajásčuožžilit? Makkár rumaš sis dalle lea?” 36Jallas jearaldat! Dat maid don gilvvát, ii eallá ovdalgo dat vuos jápmá. 37Ja go gilvvát, de it don gilvve dan šattu mii dasto ihtá, muhto dušše gordnečalmmi, jogo nisogordnečalmmi dahje eará šattu siepmana. 38Muhto Ipmil addá dasa dakkár hámi go dáhttu, guđege siepmanii dan hámi mii dasa gullá. 39Ii buot oažži leat oktat oažži; nubbi lea olbmo oažži, nubbi omiid, nubbi lottiid oažži, nubbi fas guliid. 40Ja leat almmálaš rupmašat ja eatnanlaš rupmašat, muhto nubbi lea almmálaš rupmašiid, nubbi fas eatnanlaš rupmašiid hearvásvuohta. 41Nubbi lea beaivváža čuovggas, nubbi mánu čuovggas ja nubbi fas násttiid čuovggas, ja nuppi nástti šearratvuohta lea stuorit go nuppi. 42Nu lea maiddái jábmiid bajásčuožžileapmi. Dat mii gilvojuvvo nohkavažžan, čuožžila nohkameahttumin. 43Dat mii gilvojuvvo árvvoheapmin, čuožžila hearvásin. Dat mii gilvojuvvo headjun, čuožžila fámolažžan. 44Lunddolaš rumaš gilvojuvvo, vuoiŋŋalaš rumaš čuožžila. Jos lea lunddolaš rumaš, de lea maiddái vuoiŋŋalaš rumaš. 45Čállojuvvon lea: Vuosttaš olmmoš, Adam, šattai ealli siellun. Muhto maŋimuš Adam šattai vuoigŋan mii addá eallima.