27. september 2023
Velg kirkeårsdag
Sankthansdagen/Jonsok
5
I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.
6 Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter.
7 Men de var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn, og begge var nå langt oppe i årene.
8 En dag gjorde Sakarja tjeneste som prest for Gud, for turen var kommet til hans vaktskift.
9 De kastet lodd, som skikken var blant prestene, og det falt på ham å gå inn i Herrens tempel for å ofre røkelse.
10 Mens ofringen fant sted, sto hele folkemengden utenfor og ba.
11 Da viste en Herrens engel seg for ham på høyre side av røkelsesalteret.
12 Sakarja ble slått av redsel da han så dette.
13 Men engelen sa til ham:
«Frykt ikke, Sakarja!
Din bønn er blitt hørt.
Din kone Elisabet skal føde deg en sønn,
og du skal gi ham navnet Johannes.
14 Han skal bli til glede og fryd for deg,
og mange skal glede seg over at han er født,
15 for han skal være stor i Herrens øyne.
Han skal ikke drikke vin og sterk drikk,
og helt fra mors liv skal han være fylt av Den hellige ånd.
16 Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud.
17 Han skal gå i forveien for Herren
med samme ånd og kraft som Elia,
for å vende fedrenes hjerter til barna
og gi ulydige det sinn som rettferdige har,
for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.»
Luk 1,5-17
2 Det var en mann fra Sora, fra Dan-slekten, han het Manoah. Hans kone var barnløs; hun kunne ikke få barn.
3 Herrens engel viste seg for henne og sa: «Jeg vet at du er barnløs og ikke kan få barn. Men du skal bli med barn og føde en sønn.
4 Pass derfor på at du ikke drikker vin eller sterk drikk og ikke spiser noe urent!
5 For se, du skal bli med barn og føde en sønn. Det må aldri komme rakekniv på hodet hans, for gutten skal være en Guds nasireer helt fra mors liv. Med ham skal frigjøringen av Israel fra filisterne begynne.»
6 Kvinnen gikk til mannen sin og sa: «Det kom en gudsmann til meg. Han så ut slik som Guds engel ser ut, og fylte meg med stor frykt. Jeg spurte ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke hva han het.
7 Han sa til meg: Du skal unnfange og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk og spis ikke noe urent! For gutten skal være en Guds nasireer helt fra mors liv til den dagen han dør.»
24 Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham. 25 Og Herrens ånd begynte å drive ham mens han var i Dan-leiren, mellom Sora og Esjtaol.
Dom 13,2-7.24-25
1 Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. 2 For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd.
32 Og hva skal jeg ellers nevne? Tiden strekker ikke til hvis jeg skal fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene. 33 Ved tro vant de over kongeriker, holdt retten oppe, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver, 34 slukket voldsom ild, slapp unna bitende sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt.
38 Verden var dem ikke verdig, og de måtte flakke omkring i øde trakter og på fjell og holde til i grotter og huler.
39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet.
40 Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.
Hebr 11,1-2.32b-34.38-40
5
I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.
6 Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter.
7 Men de var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn, og begge var nå langt oppe i årene.
8 En dag gjorde Sakarja tjeneste som prest for Gud, for turen var kommet til hans vaktskift.
9 De kastet lodd, som skikken var blant prestene, og det falt på ham å gå inn i Herrens tempel for å ofre røkelse.
10 Mens ofringen fant sted, sto hele folkemengden utenfor og ba.
11 Da viste en Herrens engel seg for ham på høyre side av røkelsesalteret.
12 Sakarja ble slått av redsel da han så dette.
13 Men engelen sa til ham:
«Frykt ikke, Sakarja!
Din bønn er blitt hørt.
Din kone Elisabet skal føde deg en sønn,
og du skal gi ham navnet Johannes.
14 Han skal bli til glede og fryd for deg,
og mange skal glede seg over at han er født,
15 for han skal være stor i Herrens øyne.
Han skal ikke drikke vin og sterk drikk,
og helt fra mors liv skal han være fylt av Den hellige ånd.
16 Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud.
17 Han skal gå i forveien for Herren
med samme ånd og kraft som Elia,
for å vende fedrenes hjerter til barna
og gi ulydige det sinn som rettferdige har,
for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.»
18 Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er også langt oppe i årene.»
19 Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet.
20 Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne.»
21 Imens ventet folket på Sakarja. De undret seg over at han ble så lenge inne i tempelet.
22 Da han kom ut, kunne han ikke tale med dem, og de forsto at han hadde hatt et syn der inne. Han kunne bare gi tegn til dem; han var og ble stum.
23 Da tjenestetiden var slutt, vendte han hjem.
24 En tid etter ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte fra folk i fem måneder.
25 «Dette har Herren gjort for meg», sa hun. «Nå har han sett til meg og tatt bort min vanære blant folk.»
Luk 1,5-25
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
5Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. 6«Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» 7Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» ... Vis hele teksten
5Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. 6«Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» 7Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» 8Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. 9For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» 10Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. 11Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» 13Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.
5Då Jesus gjekk inn i Kapernaum, kom det ein offiser til han og bad om hjelp: 6«Herre», sa han, «tenesteguten min ligg lam heime og har svære plager.» 7Jesus sa: «Eg skal koma og lækja han.» ... Vis hele teksten
5Då Jesus gjekk inn i Kapernaum, kom det ein offiser til han og bad om hjelp: 6«Herre», sa han, «tenesteguten min ligg lam heime og har svære plager.» 7Jesus sa: «Eg skal koma og lækja han.» 8«Herre», svara offiseren, «eg er ikkje verdig til at du kjem inn under mitt tak. Men sei berre eit ord, så blir tenesteguten min lækt. 9For eg må sjølv lyda dei som er over meg, og eg har soldatar under meg. Seier eg til éin: ‘Gå!’ så går han, og til ein annan: ‘Kom!’ så kjem han, og til tenaren min: ‘Gjer dette!’ så gjer han det.» 10Då Jesus høyrde det, undra han seg og sa til dei som følgde han: «Sanneleg, eg seier dykk: Ikkje hos nokon i Israel har eg funne slik ei tru. 11Og det skal de vita: Mange skal koma frå aust og frå vest og sitja til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12Men borna av riket skal kastast ut i mørkret utanfor, der dei græt og skjer tenner.» 13Og Jesus sa til offiseren: «Gå! Det skal skje, slik du trudde.» Og tenesteguten vart frisk i same stunda.
5Go Jesus lei joavdamin Kapernaumii, de bođii muhtun čuohtásaoaivámuš su lusa ja ánui sus veahki: 6“Hearrá, mu bálvaleaddji lea veallámin lámisin ruovttus, ja sus leat garra bákčasat.” 7Jesus celkkii: “Mun boađán buoridit su.” ... Vis hele teksten
5Go Jesus lei joavdamin Kapernaumii, de bođii muhtun čuohtásaoaivámuš su lusa ja ánui sus veahki: 6“Hearrá, mu bálvaleaddji lea veallámin lámisin ruovttus, ja sus leat garra bákčasat.” 7Jesus celkkii: “Mun boađán buoridit su.” 8Muhto čuohtásaoaivámuš vástidii: “Hearrá, in mun leat dohkálaš dasa ahte don boađát mu dáhki vuollái. Muhto cealkke dušše sáni, de mu bálvaleaddji buorrána. 9Mun iešge doahttalan earáid gohččumiid ja gohčun iežan soalddáhiid. Jos mun dajan soalddáhii: ‘Mana’, de son manná, dahje nubbái: ‘Boađe’, de son boahtá, dahje bálvaleaddjásan: ‘Daga dán’, de son dahká.” 10Go Jesus dan gulai, de son ovddošii ja celkkii daidda geat ledje čuovvumin su: “Duođaid, nie nana oskku mun in leat gávdnan ovttage israellaččas. 11Mun cealkkán didjiide ahte nuortan ja oarjin bohtet eatnagat geat almmi riikkas boradit Abrahamiin, Isakiin ja Jakobiin. 12Muhto dat geat galge árbet riikka, bálkestuvvojit olggos seavdnjadassii. Doppe čirrot ja gižahit bániid.” 13Jesus celkkii čuohtásaoaivámužžii: “Mana. Šaddos nu mo don oskkut.” Ja dan bottus bálvaleaddji buorránii.