Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Saul dør
10Filisterne gikk til kamp mot Israel. Da flyktet israelittene for dem, og det lå mange falne på Gilboa-fjellet.  2 Filisterne var like i hælene på Saul og sønnene hans, og de felte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.  3 Saul var hardt presset i kampen, bueskytterne oppdaget ham, og han skalv av redsel for dem.  4 Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Dra sverdet og støt det gjennom meg, så ikke disse uomskårne skal komme og mishandle meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var helt skrekkslagen. Da tok Saul selv sverdet og styrtet seg mot det.  5 Da våpenbæreren så at Saul var død, styrtet han seg mot sverdet sitt og fulgte ham i døden.  6 Slik døde Saul og hans tre sønner, og hele hans hus døde ut med ham.  7 Da alle israelittene som bodde i dalen, så at soldatene hadde flyktet, og at Saul og sønnene hans var falt, forlot de byene sine og flyktet. Siden kom filisterne og slo seg ned der.
   
 8 Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde. Da fant de Saul og sønnene hans som lå falne på Gilboa-fjellet.  9 De plyndret Saul og tok med seg hodet og våpnene hans. Så sendte de bud rundt om i filisternes land for å rope ut seiersbudskapet for gudebildene og for folket. 10 Våpnene hans la de ned i sitt gudetempel, og hodeskallen hengte de opp i Dagons tempel.
   
11 Da hele Jabesj i Gilead fikk høre hva filisterne hadde gjort med Saul, 12 dro alle våpenføre menn av sted. De tok likene av Saul og sønnene hans og førte dem til Jabesj. Så gravla de knoklene deres under eiketreet i Jabesj og fastet i sju dager.
   
13 Slik døde Saul fordi han hadde vært troløs mot Herren og ikke holdt Herrens ord. Han hadde også rådspurt gjenferd, 14 men ikke søkt råd hos Herren. Derfor lot Herren ham dø og lot kongedømmet gå over til David, Isais sønn.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

03. oktober 2022

Dagens bibelord

Job 19,21–27

Les i nettbibelen

21Spar meg, ja, spar meg, mine venner! For Guds hånd har rørt ved meg. 22Hvorfor jager dere meg slik også Gud gjør? Blir dere aldri mette av mitt kjøtt? 23Om bare mine ord ble skrevet ned, om de ble ført inn i en bokrull, ... Vis hele teksten

21Spar meg, ja, spar meg, mine venner! For Guds hånd har rørt ved meg. 22Hvorfor jager dere meg slik også Gud gjør? Blir dere aldri mette av mitt kjøtt? 23Om bare mine ord ble skrevet ned, om de ble ført inn i en bokrull, 24formet med griffel av jern og med bly, risset i stein for alltid! 25Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. 26Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud. 27Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed. Mitt indre fortæres av lengsel!