Da paktkisten skulle hentes
1 Etter at David hadde rådført seg med førerne for avdelingene på tusen og hundre mann, med alle høvdingene, 2 sa han til alle israelittene som var samlet: «Hvis dere synes det er rett, og hvis det er etter Herren vår Guds vilje, så la oss sende bud til de av våre brødre som er igjen i alle landsdelene av Israel, og samtidig til prestene og til levittene i byene deres med beitemarker omkring, og be dem komme sammen hos oss. 3 Så skal vi flytte vår Guds paktkiste hit. I Sauls dager spurte vi jo aldri etter den.» 4 Hele folket som var samlet, sa at de burde gjøre dette; for alle syntes det var rett.
5 Så samlet David hele Israel fra Sjikor i Egypt til Lebo-Hamat for å føre Guds paktkiste opp fra Kirjat-Jearim. 6 Sammen med alle israelittene drog David til Ba'ala, til Kirjat-Jearim, som hører til Juda. Der ville han hente paktkisten til Herren Gud, han som troner over kjerubene, og som kisten har navn etter. 7 De satte paktkisten på en ny vogn og førte den fra Abinadabs hus. Det var Ussa og Akjo som kjørte vognen. 8 David og hele Israel danset av all kraft for Herrens ansikt, og de sang til toner fra lyrer og harper, trommer og cymbler og trompeter. 9 Men da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa hånden ut og tok tak i paktkisten, fordi oksene ble ustyrlige. 10 Da ble Herren brennende harm på Ussa. Han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot paktkisten, og han døde der for Guds ansikt. 11 David ble opprørt fordi Herren hadde slått Ussa ned. Han kalte dette stedet Peres-Ussa, som det heter den dag i dag. 12 Den dagen ble David grepet av frykt for Herren og sa: «Hvordan skal jeg kunne føre Guds paktkiste hit til meg?» 13 Så flyttet han ikke paktkisten med seg til Davids-byen, men satte den i huset til Obed-Edom fra Gat. 14 Den ble stående der i tre måneder. Og Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt det som hørte ham til.