Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Ny krig med ammonittene og filisterne
20Året etter, på den tiden kongene pleier å dra i krig, førte Joab ut hærstyrken og herjet i ammonittenes land. Han kom til Rabba og beleiret byen. Selv satt David hjemme i Jerusalem. Men Joab tok Rabba og ødela byen.  2 David tok kronen av hodet på kongen deres. Han fant ut at den var av gull og edle steiner, og den veide en talent. Nå kom den på Davids hode. Fra byen tok han også med seg et stort bytte.  3 Folket som bodde der, førte han bort. Han satte dem til å arbeide med sager, jernhakker og økser. Slik gjorde David med alle ammonittenes byer. Så vendte han tilbake til Jerusalem med hele hæren.
   
 4 Siden brøt det ut krig med filisterne ved Geser. Der felte husjitten Sibbekai en mann som het Sippai, og som hørte til refaittenes etterkommere. Og de ble undertrykt.  5 Enda en gang kom det til slag med filisterne, og Elhanan, sønn av Ja'ir, felte Lahmi, bror til Goliat fra Gat, som hadde et spydskaft så tykt som en vevbom.  6 Siden kom det til kamp ved Gat. Der var det en kjempehøy mann som hadde seks fingre på hver hånd og seks tær på hver fot, tjuefire fingre og tær i alt. Han hørte også til Rafa-slekten.  7 Mannen hånte Israel. Men Jonatan, sønn av Davids bror Sjima, slo ham i hjel.  8 Disse mennene hørte til Rafa-slekten i Gat. David og mennene hans felte dem.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

03. oktober 2022

Dagens bibelord

Job 19,21–27

Les i nettbibelen

21Spar meg, ja, spar meg, mine venner! For Guds hånd har rørt ved meg. 22Hvorfor jager dere meg slik også Gud gjør? Blir dere aldri mette av mitt kjøtt? 23Om bare mine ord ble skrevet ned, om de ble ført inn i en bokrull, ... Vis hele teksten

21Spar meg, ja, spar meg, mine venner! For Guds hånd har rørt ved meg. 22Hvorfor jager dere meg slik også Gud gjør? Blir dere aldri mette av mitt kjøtt? 23Om bare mine ord ble skrevet ned, om de ble ført inn i en bokrull, 24formet med griffel av jern og med bly, risset i stein for alltid! 25Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. 26Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud. 27Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed. Mitt indre fortæres av lengsel!