Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Stammene øst for Jordan
5Sønnene til Ruben, Israels førstefødte sønn. – Han var den førstefødte, men fordi han vanæret sin fars leie, ble førstefødselsretten hans gitt til etterkommerne av Josef, Israels sønn. Og Ruben ble ikke ført opp med førstefødselsretten i slektsregisteret.  2 Juda ble den mektigste blant brødrene, og fra ham skulle fyrsten komme. Men Josef hadde førstefødselsretten. –
   
 3 Sønnene til Ruben, Israels førstefødte sønn, var Henok, Pallu, Hesron og Karmi.  4 Joels sønn var Sjemaja, hans sønn var Gog og hans sønn Sjimi.  5 Hans sønn var Mika, hans sønn Reaja og hans sønn Baal.  6 Hans sønn var Beera, som kong Tiglat-Pileser av Assur førte i eksil. Han var leder for Rubens stamme.  7 Hans brødre, slekt for slekt, slik de var innført i slektshistorien, var Je'iel, høvdingen, Sakarja  8 og Bela, sønn av Asas, som var sønn av Sjema, Joels sønn.
        De bodde i Aroer og helt bort til Nebo og Baal-Meon.
 9 Østover bosatte de seg helt til ørkenen som strekker seg fra elven Eufrat; for buskapen deres hadde økt mye i Gilead-landet. 10 I Sauls dager førte de krig mot hagrittene og beseiret dem. De bosatte seg i teltene deres i hele området østenfor Gilead.
   
11 Gads stamme bodde rett imot dem i Basan-landet, helt til Salka. 12 Joel var overhodet blant dem; nest etter ham kom Sjafam, og så Janai, dommeren i Basan, 13 og deres brødre, familie for familie: Mikael, Mesjullam, Sjeba, Jorai, Jakan, Sia og Eber, sju i alt. 14 Disse var sønnene til Abihajil, som var sønn av Huri, sønn av Jaroah, sønn av Gilead, sønn av Mikael, sønn av Jesjisjai, sønn av Jahdo, som var sønn av Bus. 15 Ahi, sønn av Abdiel, Gunis sønn, var familieoverhode for dem. 16 De bodde i Gilead og Basan og i småbyene der omkring og på alle beitemarkene i Saron, så langt de strekker seg. 17 Alle ble ført inn i slektsregisteret i de dager da Jotam var konge i Juda og Jeroboam var konge i Israel.
   
18 Rubens stamme, Gads stamme og halvparten av Manasses stamme hadde djerve menn som bar skjold og sverd og spente buen, og som var opplært til krig. De hadde 44 760 stridsdyktige menn. 19 De førte krig mot hagrittene, Jetur, Nafisj og Nodab. 20 De fikk hjelp imot dem, og hagrittene og alle som var med dem, ble overgitt i deres hender. For de ropte til Gud under kampen, og de ble bønnhørt fordi de satte sin lit til ham. 21 De tok med seg fiendens buskap: 50 000 kameler, 250 000 småfe, 2000 esler og dessuten 100 000 mennesker. 22 Det var mange drepte og falne, for denne krigen var fra Gud. Siden bodde de der i stedet for hagrittene helt til eksilet.
   
23 Den ene halvparten av Manasses stamme bodde i landet fra Basan og til Baal-Hermon, Senir og Hermon-fjellet. Og de ble tallrike. 24 Overhodene for deres familier var: Efer, Jisji, Eliel, Asriel, Jeremia, Hodavja og Jahdiel. De var tapre krigere og berømte menn, overhoder for sine familier.
   
25 Men de var troløse mot sine fedres Gud. De drev hor med de gudene som andre folk i landet dyrket, de som Gud hadde utryddet for dem. 26 Da oppildnet Israels Gud Tiglat-Pileser mot dem, kongen av Assur, han som de også kalte Pul. Han førte dem i eksil, både rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme. Han førte dem til Halah, Habor, Hara og Gosan-elven, der de er den dag i dag.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.