Paulus’ første brev til korinterne

Israel i ørkenen som advarende eksempel

¹ Brødre, dette vil jeg at dere skal vite: Våre fedre i ørkenen var alle under skyen, og alle gikk de gjennom havet. ² Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, ³ og de spiste alle den samme åndelige mat ⁴ og drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem; denne klippen var Kristus. ⁵ Likevel godtok ikke Gud de fleste av dem, for de ble slått ned der i ørkenen. ⁶ Disse hendelsene peker fram mot vår tid; de skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, som de hadde det. ⁷ Dere skal heller ikke bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. For det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og så stod de opp for å danse. ⁸ Heller ikke må vi drive hor, slik som noen av dem gjorde, så tjuetre tusen mennesker ble drept på én dag. ⁹ La oss heller ikke utfordre Herren, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av slangene. ¹⁰ Og dere må ikke være misfornøyde og klage, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av den ødeleggende engelen. ¹¹ Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. ¹² Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! ¹³ Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det.

¹⁴ Hold dere altså borte fra avgudsdyrkelsen, mine kjære! ¹⁵ Jeg taler til dere som til forstandige mennesker. Døm selv om det jeg sier! ¹⁶ Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi legeme? ¹⁷ Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme. For vi har alle del i det ene brød. ¹⁸ Se på Israels folk! Har ikke de som spiser av offeret, del i det som skjer på alteret? ¹⁹ Hva mener jeg med dette? At avgudsoffer betyr noe, eller at en avgud virkelig er noe? ²⁰ Nei! Men det hedningene ofrer, ofrer de til onde ånder og ikke til Gud. Jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med onde ånder. ²¹ Dere kan ikke drikke både Herrens beger og de onde ånders beger. Dere kan ikke være med ved Herrens bord og ved de onde ånders bord. ²² Eller våger vi å egge Herren til harme? Er vi sterkere enn han?

Samvittighetens frihet

²³ Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. ²⁴ Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste. ²⁵ Alt det som selges på torget, kan dere spise med god samvittighet uten å spørre om det er offerkjøtt. ²⁶ «For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.» ²⁷ Hvis dere blir innbudt av en ikke-troende, og dere sier ja til å komme, kan dere med god samvittighet spise alt som blir satt fram, uten å komme med spørsmål. ²⁸ Men om noen sier: «Dette er offerkjøtt», så spis det ikke – av hensyn til ham som sa det, og for samvittighetens skyld. ²⁹ Det er hans samvittighet jeg mener, ikke din egen! For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet? ³⁰ Hvis jeg spiser dette med takk, hvorfor skal jeg da bli klandret for det jeg spiser? Jeg gjør det jo med takk til Gud. ³¹ Men enten dere nå spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære! ³² La verken jøder, grekere eller Guds kirke få noe å utsette på dere! ³³ Jeg selv forsøker å være alle til lags. Jeg søker ikke mitt eget beste, men alle de andres, så de kan bli frelst.