Paulus’ første brev til korinterne

Guds medarbeidere og Guds bygning

¹ Likevel kunne jeg ikke tale til dere, brødre, som til mennesker som lever ved Ånden. Jeg måtte tale som til mennesker slik de er av naturen, som til umodne kristne. ² Melk gav jeg dere, ikke fast føde, for det kunne dere ikke tåle. Ja, dere kan det ennå ikke, ³ for det er jo fremdeles deres egen natur som rår i dere. Når det hersker misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da mennesker med samme natur som alle andre og lever som de? ⁴ Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus» og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da som alle andre mennesker?

⁵ Hva er da Apollos, og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. ⁶ Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst. ⁷ Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst. ⁸ Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid. ⁹ For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.

¹⁰ I kraft av den nåde Gud har gitt meg, har jeg lagt grunnvollen som en klok byggmester; andre bygger videre på den. Men enhver må se til hvordan han bygger. ¹¹ Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus. ¹² Om nå noen bygger på grunnvollen med gull, sølv, edelstener, eller med tre, høy eller halm, ¹³ så skal det en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. ¹⁴ Om det noen har bygd, blir stående, skal han få sin lønn. ¹⁵ Dersom hans verk brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild. ¹⁶ Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? ¹⁷ Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dette tempel er dere.

¹⁸ Ingen må bedra seg selv! Hvis noen regner seg for å være vis i denne verden, la ham da bli uforstandig, for at han kan bli virkelig vis. ¹⁹ For denne verdens visdom er uforstand i Guds øyne. For det står skrevet:

Han fanger de vise i deres egen list,

²⁰ og:

Herren kjenner de vises tanker

og vet at de er intet verd.

²¹ Derfor må ingen rose seg av å være tilhenger av noe menneske. For alt hører dere til, ²² enten det er Paulus, Apollos eller Kefas, verden, liv eller død, det som nå er eller det som kommer – alt er deres. ²³ Men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.