Paulus’ første brev til korinterne

Kristen frihet og hensyn til de svake

¹ Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, er det nok så at vi alle har kunnskap. Men kunnskap gjør hovmodig, det er kjærligheten som bygger opp. ² Om noen tror at han har kunnskap om noe, da vet han ennå ikke det han burde vite. ³ Men den som elsker Gud, er kjent av ham. ⁴ Når det gjelder spørsmålet om å spise kjøtt som har vært ofret til avgudene, vet vi at det ikke finnes noen avgud i verden og ingen Gud uten én. ⁵ Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange «guder» og mange «herrer». ⁶ Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham.

⁷ Men det er ikke alle som har denne kunnskapen. Noen spiser dette kjøttet som avgudsoffer, fordi de hittil har vært vant til å dyrke avgudene. Så blir deres svake samvittighet tilflekket. ⁸ Men mat fører oss ikke nærmere Gud. Vi vinner ikke noe om vi spiser, og vi taper ikke noe om vi lar det være. ⁹ Men se til at den frihet dere her har, ikke fører de svake til fall! ¹⁰ Om nå noen ser at du som har kunnskap om dette, sitter til bords i et avgudstempel, vil ikke samvittigheten til den svake bli «bygd opp», slik at han spiser offerkjøtt? ¹¹ Da går den svake fortapt som følge av din kunnskap, den bror som Kristus døde for. ¹² Når dere synder mot brødrene på denne måten og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus selv. ¹³ Dersom mat fører min bror til fall, da vil jeg aldri i evighet spise kjøtt! For jeg vil ikke føre min bror til fall.