Paulus’ første brev til korinterne

Apostelen og hans rettigheter

¹ Er jeg ikke fri? Er jeg ikke apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren? ² Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i alle fall for dere! Ja, dere er seglet på mitt apostelembete i Herren. ³ Dette er nå mitt forsvar mot dem som gjør seg til dommere over meg: ⁴ Har ikke også vi rett til å få mat og drikke? ⁵ Har ikke også vi rett til å ha en kristen hustru med oss, slik som de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas? ⁶ Er det bare jeg og Barnabas som ikke har retten til å slippe å arbeide? ⁷ Hvem er soldat på egen lønn? Hvem planter en vingård uten å få spise av frukten? Eller hvem er gjeter uten å leve av melken som flokken gir? ⁸ Sier jeg dette bare ut fra en rent menneskelig tankegang, eller sier ikke loven det samme? ⁹ I Moseloven står det: Du skal ikke ha muleband på en okse som tresker. Men er det oksene Gud tenker på? ¹⁰ Er ikke dette sagt med tanke på oss? Jo, for vår skyld er dette skrevet. For den som pløyer og den som tresker, skal gjøre det i håp om å få sin del. ¹¹ Når vi har sådd de åndelige goder blant dere, er det da for mye at vi får høste materielle goder? ¹² Om nå andre har rettigheter hos dere, skulle ikke vi ha det enda mer? Likevel har vi ikke gjort bruk av vår rett, men vi tåler alt for ikke å legge hindringer i veien for Kristi evangelium. ¹³ Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i templet, lever av templets inntekter, og at de som tjener ved alteret, får sin del av det som ofres? ¹⁴ På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.

¹⁵ Men jeg har ikke gjort bruk av disse rettighetene. Jeg skriver heller ikke nå for å gjøre krav på dem. Heller ville jeg dø, for dette er min stolthet, og den skal ingen ta fra meg. ¹⁶ Det at jeg forkynner evangeliet er ikke noe jeg kan rose meg av, for det ligger på meg som en tvang. Ve meg, om jeg ikke forkynner evangeliet! ¹⁷ Gjorde jeg det frivillig, hadde jeg jo krav på lønn. Men jeg gjør det fordi jeg må, og da er det en forvalteroppgave som er pålagt meg. ¹⁸ Hva er så min lønn? Jo, at jeg forkynner evangeliet uten vederlag og gir avkall på de rettigheter evangeliet gir meg.

¹⁹ Jeg er fri og ingen underlagt, men jeg har gjort meg til alles tjener for å vinne så mange som mulig. ²⁰ For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. ²¹ For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. ²² For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen. ²³ Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.

²⁴ Vet dere ikke at de som er med i et løp på idrettsbanen, de løper alle sammen, men bare én vinner seiersprisen. Løp da slik at dere vinner den! ²⁵ En idrettsmann må nekte seg alt. Han gjør det for å vinne en krans som visner, vi for å vinne en krans som aldri visner. ²⁶ Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften. ²⁷ Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.