Elia på Horeb
1 Akab fortalte Jesabel om alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd. 2 Da sendte hun en mann til Elia med dette bud: «Måtte gudene la meg bøte både nå og siden om jeg ikke i morgen på denne tid lar det gå deg som det gikk med profetene.» 3 Da ble Elia redd, gjorde seg ferdig og drog av sted for å berge livet. Han kom til Be'er-Sjeba, som ligger i Juda. Der lot han tjenestegutten sin bli igjen, 4 og selv gikk han en dagsreise ut i ødemarken. Der satte han seg under en gyvelbusk og ønsket at han måtte få dø. «Nå er det nok,» sa han, «ta mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»
5 Så la han seg til å sove under gyvelbusken. Da rørte en engel ved ham og sa: «Stå opp og spis!» 6 Og da han så seg om, fikk han øye på et lite nybakt brød og en krukke med vann like ved siden av hodet sitt. Han spiste og drakk og la seg igjen. 7 Men Herrens engel kom en gang til, rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis! Ellers blir veien for lang for deg.» 8 Da stod han opp og spiste og drakk. Og styrket av maten gikk han førti dager og førti netter, til han kom til Guds fjell, Horeb. 9 Der gikk han inn i en hule, som han var i om natten.
Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: «Hva vil du her, Elia?» 10 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har sviktet din pakt; dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.» 11 Da sa Herren: «Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens åsyn!» Og se, Herren gikk forbi. Foran ham fór en stor og sterk storm, som kløvde fjell og knuste knauser; men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet kom det en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en svak susing. 13 Da Elia hørte den, drog han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen.
Da lød det en røst som sa: «Hva vil du her, Elia?» 14 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har sviktet din pakt; dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.» 15 Da sa Herren til ham: «Dra tilbake og ta veien til ødemarken ved Damaskus! Gå så inn i byen og salv Hasael til konge over arameerne! 16 Jehu, sønn av Nimsji, skal du salve til konge over Israel, og Elisja, sønn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet etter deg. 17 Det skal gå slik at den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe; og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisja drepe. 18 Men jeg vil la sju tusen bli igjen i Israel, alle som ikke har bøyd kne for Ba'al og ikke har kysset ham med sin munn.»
Elisja kalles til profet
19 Da Elia drog bort fra Horeb, møtte han Elisja, sønn av Sjafat, som holdt på å pløye. Tolv par okser gikk foran ham, og selv fulgte han det siste paret. Med det samme Elia gikk forbi, kastet han kappen sin over ham. 20 Da lot Elisja oksene gå, sprang etter Elia og sa: «La meg først få kysse far og mor til avskjed, så skal jeg følge deg.» Elia svarte: «Snu og gå hjem du! For du vet hva jeg har gjort med deg.» 21 Da vendte Elisja seg fra ham. Han tok de to oksene og slaktet dem, og med åket som brensel kokte han kjøttet. Det gav han til folket, og de holdt måltid. Så reiste han seg og fulgte Elia som hans tjener.