Ord til ektefolk
1 Likeså skal dere gifte kvinner underordne dere under deres menn. Så kan de menn som står Ordet imot, bli vunnet, ikke ved ord, men ved hustruens livsførsel, 2 når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt. 3 La ikke ytre stas, frisyrer, gullkjeder og fine klær være det som pryder dere. 4 Deres smykke skal være det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn, som er uforgjengelig og dyrebart for Gud. 5 For slik smykket de hellige kvinner seg i tidligere tider, de som satte sin lit til Gud. De underordnet seg sine menn, 6 likesom Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre. Hennes barn er dere nå blitt, dersom dere gjør hva godt er, og ikke lar dere skremme av noe.
7 Og nå, dere ektemenn: Vis forståelse i samlivet med hustruen, som er den svakere part; og vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke bønnene deres blir hindret.
Gjengjeld ikke ondt med ondt!
8 Til slutt et ord til dere alle: Ha det samme sinn, vis medfølelse, elsk hverandre som søsken, vis hjertelag og ydmykhet. 9 Gjengjeld ikke ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord. Dere skal tvert imot velsigne. For dere er selv kalt til å få velsignelse.
10 Den som elsker livet
og vil oppleve dager med lykke,
han må holde sin tunge fra det onde
og sine lepper fra svikefull tale,
11 han må vende seg fra det onde
og gjøre det gode,
søke fred og jage etter den.
12 For Herrens øyne følger de rettferdige,
og han vender øret til deres bønn.
Men Herren vender seg mot dem som gjør det onde.
13 Hvem kan gjøre dere noe ondt, hvis dere brenner for det gode? 14 Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, 15 men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. 16 Men gjør det ydmykt og med frykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som snakker ondt om dere når dere lever et rett liv i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. 17 Det er bedre å lide når en gjør det gode, om så er Guds vilje, enn når en gjør det onde.
Dåpen og det nye liv
18 For Kristus selv led døden for syndenes skyld, én gang for alle. Den rettferdige led for urettferdige for å føre dere fram til Gud. Han døde legemlig, men ved Ånden ble han gjort levende, 19 og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap. 20 Det var de som på Noahs tid hadde vært ulydige, da Gud i sitt tålmod ventet mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker – i alt åtte – frelst ved vann, 21 det som i sitt motbilde, dåpen, nå frelser dere. Dåpen er ingen renselse fra ytre urenhet, men en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse – 22 han som fór opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er ham underlagt.