Menigheten og dens hyrder
1 Og nå ber jeg de eldste blant dere, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: 2 Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn. 3 Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden. 4 Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens krans som aldri visner.
5 Dere unge må underordne dere under de eldste. Og alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde». 6 Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne. 7 Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.
8 Vær nøkterne og våk! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. 9 Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelser. 10 En kort stund må dere nok lide; men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. 11 Makten er hans i all evighet. Amen.
Avslutning
12 Med hjelp fra Silvanus, en bror jeg har tillit til, har jeg skrevet dette korte brevet for å rettlede dere og vitne om Guds sanne nåde. Stå fast i den!
13 Menigheten i dette Babylon, den som er utvalgt sammen med dere, sender sin hilsen. Det samme gjør Markus, min sønn.
14 Hils hverandre med vennekyss!
Fred være med alle dere som hører Kristus til!