1 Samuel tok en krukke med olje og helte oljen ut over hodet hans. Han kysset ham og sa: «Nå har Herren salvet deg til fyrste over sin eiendom. 2 Når du går fra meg i dag, skal du møte to menn ved Rakels grav i Selsak i Benjamin-landet. De skal si til deg: Eselhoppene som du har vært på leting etter, er kommet til rette. Din far tenker ikke lenger på dem, men han er redd for dere og sier: Hva skal jeg gjøre for sønnen min? 3 Når du går videre derfra og kommer til Tabor-eika, skal du møte tre menn som er på vei opp til Betel for å tilbe Gud. Den ene av dem bærer tre kje, den andre tre brød og den tredje en skinnsekk med vin. 4 De hilser på deg og gir deg to brød som du skal ta imot. 5 Deretter kommer du til Guds Gibea, der filisterne har vaktpostene sine. Når du kommer til byen, treffer du på en flokk profeter som kommer ned fra haugen. Foran dem går det noen som slår på tromme og spiller på harpe, fløyte og lyre, og selv er de grepet av profetisk henrykkelse. 6 Da kommer Herrens Ånd over deg så du kommer i profetisk henrykkelse sammen med dem og blir et annet menneske. 7 Når du ser disse tegnene, så gjør det som faller deg inn! For Gud er med deg. 8 Dra foran meg ned til Gilgal. Der vil jeg komme til deg og ofre brennoffer og måltidsoffer. Sju dager må du vente før jeg kommer og forteller deg hva du skal gjøre.»
9 Saul tok nå farvel og gikk fra Samuel. Gud gav ham et annet hjerte, og samme dag hendte alt det som Samuel hadde varslet. 10 På veien til Gibea møtte han en flokk profeter. Da kom Guds Ånd over ham, og han ble grepet av profetisk henrykkelse sammen med dem. 11 Da alle de som kjente ham fra før, så at han talte profetisk sammen med profetene, sa de til hverandre: «Hva er det som har hendt med sønnen til Kisj? Er også Saul blant profetene?» 12 Og en mann der fra stedet sa: «Hvem er da far til disse?» Derfor er dette blitt et ordtak: «Er også Saul blant profetene?» 13 Da den profetiske henrykkelsen var over, og Saul kom til offerhaugen, 14 sa hans farbror til ham og tjenestegutten hans: «Hvor har dere vært?» «På leting etter eselhoppene,» svarte han, «og da vi ikke så noe til dem, gikk vi til Samuel.» 15 Da sa farbroren: «Fortell meg hva Samuel sa til dere.» 16 «Han fortalte oss at eselhoppene var kommet til rette,» svarte Saul. Men det som Samuel hadde sagt om kongedømmet, nevnte han ikke for farbroren.
17 Siden kalte Samuel folket sammen til Herren, i Mispa. 18 Der sa han til israelittene: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt og fridde dere fra egypterveldet og fra alle de andre rikene som undertrykte dere. 19 Men nå har dere forkastet deres Gud, han som berget dere ut av all nød og fare, og sagt: Nei, du skal sette en konge over oss! – Tre nå fram for Herrens åsyn, stamme for stamme og ætt for ætt!»
20 Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og ved loddkasting ble Benjamins stamme tatt ut. 21 Så lot han Benjamins stamme komme fram, ætt for ætt, og Matri-ætten ble tatt ut. Deretter falt loddet på Saul, sønn av Kisj. De lette etter ham, men kunne ikke finne ham. 22 Da vendte de seg til Herren igjen og spurte: «Er mannen kommet hit?» Herren svarte: «Han har gjemt seg i trenet.» 23 De sprang og hentet ham der, og han trådte fram midt i folkemengden. Han var et hode høyere enn alle andre. 24 Samuel sa da til folket: «Her ser dere ham som Herren har utvalgt! Det finnes ikke hans like i hele folket.» Og hele folkemengden satte i med hyllingsrop: «Leve kongen!»
25 Samuel kunngjorde så kongeloven for folket. Han skrev den opp i en bok, som han la ned for Herrens åsyn. Siden sendte han folket hjem, og de drog hver til sitt. 26 Saul drog også hjem til Gibea, og med ham fulgte det noen stridsmenn, som Gud hadde fylt med iver. 27 Men det var noen gudløse menn som sa: «Hvilken hjelp kan denne mannen gi oss?» De foraktet ham og kom ikke med noen hyllingsgave til ham. Men han lot som om han ikke merket det.