David i Ke'ila
1 David fikk melding om at filisterne hadde gått til angrep på Ke'ila og plyndret treskeplassene. 2 Da ba han Herren om råd: «Skal jeg dra ut og slå disse filisterne?» Herren svarte: «Dra ut og slå filisterne og befri Ke'ila.» 3 Men Davids menn sa til ham: «Selv her i Juda er vi ikke trygge, og så skal vi dra til Ke'ila mot filisternes hær?» 4 Enda en gang ba David Herren om råd, og Herren svarte: «Bryt opp og dra ned til Ke'ila. Jeg vil gi filisterne i dine hender.» 5 Så dro David og mennene hans til Ke'ila og kjempet mot filisterne. De drev buskapen deres bort og påførte dem et stort nederlag. Slik berget David folket i Ke'ila. 6 Da Abjatar, sønn av Ahimelek, rømte til David og fulgte med ham til Ke'ila, hadde han efoden med seg.
7 Saul fikk melding om at David var kommet til Ke'ila, og han sa: «Gud har gitt ham i min hånd. For han stengte seg selv inne da han dro inn i en by med porter og bommer.» 8 Så kalte Saul hele hæren sammen til kamp. Han ville dra ned til Ke'ila for å omringe David og mennene hans. 9 Men da David skjønte at Saul la onde planer mot ham, sa han til presten Abjatar: «Ta fram efoden!» 10 Så sa David: « Herre, Israels Gud! Din tjener har hørt at Saul tenker å komme til Ke'ila og ødelegge byen for min skyld. 11 Vil lederne i Ke'ila utlevere meg til ham? Kommer Saul hit ned, slik som din tjener har fått nyss om? Herre, Israels Gud, fortell din tjener dette!» Herren svarte: «Ja, han kommer hit ned.» 12 David fortsatte: «Vil lederne i Ke'ila utlevere meg og mennene mine til Saul?» Herren svarte: «Ja, de vil utlevere dere.»
13 Nå brøt David opp med mennene sine, om lag seks hundre i tallet. De dro bort fra Ke'ila og streifet omkring der det falt seg. Men da Saul fikk høre at David hadde sluppet bort fra Ke'ila, lot han være å dra ut.
David og Saul i ørkenen
14 Etter dette holdt David til i ørkenen, i fjellborgene. Han slo seg til i fjellet i Sif-ørkenen. Og Saul lette etter ham hele tiden, men Gud lot ham ikke falle i hans hender.
15 Mens David var i Horesja i Sif-ørkenen, fikk han vite at Saul var dratt ut for å drepe ham. 16 Men Jonatan, Sauls sønn, dro av sted og kom til David i Horesja. Han hjalp ham å hente nytt mot hos Gud. 17 «Vær ikke redd!» sa han. «Du skal ikke falle i hendene på Saul, min far. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet det.» 18 Så sluttet de to pakt med hverandre for Herrens ansikt. David ble i Horesja, men Jonatan fór hjem igjen.
19 Noen menn fra Sif dro opp til Saul i Gibea og sa: «Vet du at David holder seg skjult hos oss i fjellborgene i Horesja, ved Hakila-høyden som ligger sør for Jesjimon? 20 Så sant du ønsker å komme dit ned, konge, så kom! Vi skal sørge for at du får tak i ham.» 21 Saul svarte: «Velsignet er dere av Herren fordi dere holder med meg. 22 Gå nå, og vær fremdeles på vakt! Få greie på hvor han ferdes, og hvem som har sett ham der. For folk har sagt meg at han er svært listig. 23 Følg med og finn ut hvor han gjemmer seg blant alle skjulestedene. Kom så tilbake til meg med pålitelig melding, og jeg skal bli med dere. Så sant han er i landet, skal jeg lete ham opp blant alle slektene i Juda.» 24 Så brøt de opp og dro til Sif i forveien for Saul.
David og mennene hans var da i Maon-ørkenen, på Araba-sletten, sør for Jesjimon. 25 Saul og mennene hans dro ut for å lete etter ham. Men det fikk David vite, og han dro ned til klippen i Maon-ørkenen og ble værende der. Da Saul hørte det, fulgte han etter David ut i Maon-ørkenen. 26 Saul gikk på den ene siden av fjellet og David og mennene hans på den andre. David flyktet for å komme unna Saul. Men Saul og mennene hans var i ferd med å omringe David og hans menn og ta dem. 27 Da kom det en budbærer til Saul og sa: «Skynd deg og kom! Filisterne har rykket inn i landet.» 28 Da holdt Saul opp med å forfølge David og dro mot filisterne. Derfor kalles dette stedet Sela-ha-Mahlekot, «Skilleklippen».