Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Riket blir delt
10Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel var kommet dit for å gjøre ham til konge.  2 Dette fikk Jeroboam, sønn av Nebat, høre. Han var da i Egypt. Dit hadde han flyktet for kong Salomo, men nå vendte han tilbake derfra.  3 Nå sendte de bud på Jeroboam. Og så kom han og hele Israel til Rehabeam og sa:  4 «Din far la et tungt åk på oss. Men nå må du lette det harde arbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så skal vi tjene deg.»  5 Men han svarte dem: «Kom tilbake til meg om tre dager!» Og folket gikk sin vei.
   
 6 Kong Rehabeam rådførte seg først med de gamle, de som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde. Han spurte: «Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?»  7 De svarte: «Hvis du vil være god mot dette folket og føyer dem og svarer dem med vennlige ord, da vil de tjene deg alle dine dager.»  8 Men Rehabeam forkastet det rådet de gamle ga ham. Han spurte de unge til råds, de som hadde vokst opp sammen med ham, og som nå gjorde tjeneste hos ham.  9 «Hva råder dere oss til å svare dette folket?» spurte han. «De har bedt meg om å lette det åket min far la på dem.» 10 Da svarte de unge som hadde vokst opp sammen med ham: «Folket sa til deg: Din far la et tungt åk på oss. Du må gjøre det lettere for oss! Men slik skal du svare dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje. 11 Min far la et tungt åk på dere, jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med sveper, jeg vil tukte dere med piggremmer.»
   
12 Den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik kongen hadde bedt dem om da han sa: «Kom tilbake til meg om tre dager!» 13 Kong Rehabeam ga dem nå et hardt svar. Han forkastet rådet fra de eldste 14 og svarte slik som de unge hadde rådet ham til: «Min far la et tungt åk på dere, jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med sveper, jeg vil tukte dere med piggremmer.» 15 Kongen hørte ikke på folket, for Herren hadde styrt det slik for å oppfylle ordet han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, gjennom Ahia fra Sjilo.
   
16 Da kongen ikke ville høre på dem, ga hele Israel ham dette svaret:
          «Hvilken del har vi i David?
          Vi har ingen lodd i Isais sønn.
          Hjem til teltene, Israel!
          David, sørg nå for ditt eget hus!»
Så dro alle israelittene hjem igjen.
17 Rehabeam ble ikke konge over andre israelitter enn dem som bodde i byene i Juda.
   
18 Kong Rehabeam sendte Hadoram til dem, han som hadde tilsyn med pliktarbeidet. Men israelittene steinet ham til døde. Rehabeam klarte å redde seg opp i vognen sin og flykte til Jerusalem. 19 Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus, og slik har det vært til denne dag.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.