Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Kong Asa i Juda
14Så gikk Abia til hvile hos sine fedre. De gravla ham i Davidsbyen, og hans sønn Asa ble konge etter ham. I hans dager hadde landet ro i ti år.  2 Asa gjorde det som var godt og rett i Herren hans Guds øyne.  3 Han fjernet altrene for fremmede guder og offerhaugene, slo i stykker steinstøttene og hogg ned Asjera-stolpene.  4 Han sa til judeerne at de skulle søke Herren, sine fedres Gud, og holde loven og budene.  5 Fra alle byene i Juda fjernet han offerhaugene og røkelsesaltrene. Og kongeriket hadde ro under ham.  6 Asa bygde befestede byer i Juda, for landet hadde ro. Ingen gikk til krig mot ham i disse årene, for Herren ga ham fred.
   
 7 Asa sa til judeerne: «La oss bygge ut disse byene og reise mur omkring dem, med tårn, porter og bommer, mens landet ennå ligger fritt foran oss. For vi har søkt Herren vår Gud. Vi søkte ham, og han ga oss fred på alle kanter.» Så begynte de å bygge, og de lyktes godt med det.  8 Asa hadde en hær på tre hundre tusen mann fra Juda, væpnet med store skjold og spyd, og to hundre og åtti tusen mann fra Benjamin, som bar små skjold og skjøt med bue. Alle var de tapre krigere.
   
 9 En gang dro kusjitten Serah ut mot judeerne med en hær på tusen ganger tusen mann og tre hundre stridsvogner. Da han var kommet så langt som til Maresja, 10 dro Asa ut mot ham. De stilte seg opp til kamp i Sefata-dalen nær Maresja. 11 Da ropte Asa til Herren sin Gud og sa: « Herre, bare du kan hjelpe i kampen mellom den som er sterk og den som er svak. Hjelp oss, Herre, vår Gud! For vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått mot denne veldige styrken. Herre, du er vår Gud. Ingen mennesker kan stå seg mot deg!»
   
12 Da lot Herren kusjittene lide nederlag for Asa og judeerne, og kusjittene flyktet. 13 Asa og folket som var med ham, forfulgte dem helt til Gerar, og kusjittene falt til siste mann. De ble knust av Herren og hans hær, og judeerne tok et svært stort bytte. 14 De inntok alle byene omkring Gerar, for en redsel for Herren var kommet over folket der. De plyndret alle disse byene, for der var det mye å plyndre. 15 De gikk også til angrep på gjeterteltene og førte bort en mengde sauer og kameler. Så vendte de tilbake til Jerusalem.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.