Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Andre Krønikebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Ahas i krig med Aram og Israel 28Ahas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik hans stamfar David hadde gjort. 2 Han fulgte i Israels-kongenes fotspor og laget til og med støpte bilder for Baal-gudene. 3 Han tente offerild i Hinnom-dalen og lot sønnene sine gå gjennom ilden, en avskyelig skikk hos de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for israelittene. 4 Han ofret og tente offerild på haugene og høydene og under hvert frodig tre. 5 Så overga Herren hans Gud ham i arameerkongens hender. Arameerne slo ham og tok et stort antall fanger, som de førte til Damaskus. Ahas ble også overgitt til Israels konge, som påførte ham et stort nederlag. 6 Pekah, Remaljas sønn, drepte på én dag hundre og tjue tusen mann i Juda, alle sammen tapre krigere. Det skjedde fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. 7 Sikri, en kriger fra Efraim, drepte kongssønnen Maaseja, slottshøvdingen Asrikam og Elkana, som var nest etter kongen. 8 Israelittene tok to hundre tusen av sine brødre som fanger, med koner, sønner og døtre. De tok også et stort bytte fra dem og førte det til Samaria. 9 Der var det en av Herrens profeter som het Oded. Han gikk ut mot hæren da den kom til Samaria, og sa til dem: «Hør, Herren, deres fedres Gud, har i sin harme overgitt judeerne i deres hender. Men dere har drept dem med et raseri som har nådd helt til himmelen. 10 Og nå tenker dere å gjøre menn og kvinner fra Juda og Jerusalem til slaver for dere. Har dere ikke selv stor nok skyld mot Herren deres Gud? 11 Hør nå på meg! Send tilbake de fangene dere har tatt fra brødrene deres. For Herrens brennende vrede er over dere.» 12 Da sto noen av Efraims overhoder fram mot dem som var kommet hjem fra krigen. Det var Asarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesjillemot, Hiskia, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai. 13 De sa: «Før ikke fangene hit! Har dere tenkt å la enda større synd og skyld komme over oss, vi som allerede er skyldige for Herren? Vår skyld er stor, og Herrens brennende vrede er over Israel.» 14 Da slapp soldatene fangene fri og ga fra seg byttet, rett for øynene på høvdingene og hele forsamlingen. 15 De mennene som er nevnt ved navn, sto fram og tok hånd om fangene. De kledde alle som var nakne, med klær fra byttet. De ga dem både klær og sko, mat og drikke og salvet dem. Alle som hadde vondt for å gå, satte de opp på esler, og de førte dem til landsmennene deres i Jeriko, Palmebyen. Så vendte de tilbake til Samaria. Ahas er troløs mot Herren 16 På samme tid sendte kong Ahas bud til kongen av Assur og ba om hjelp. 17 For edomittene kom også og slo judeerne og førte bort fanger. 18 Og filisterne plyndret byene i Juda, både i lavlandet og i Negev. De erobret Bet-Sjemesj, Ajjalon og Gederot, Soko med tilhørende landsbyer, Timna med landsbyer og Gimso med landsbyer. Og de bosatte seg der. 19 For Herren ville ydmyke Juda på grunn av Ahas, kongen over Israel. Han hadde ikke holdt Juda i tømme, han hadde vært troløs mot Herren. 20 Men assyrerkongen Tiglat-Pileser dro ut mot ham og beleiret ham i stedet for å hjelpe. 21 Ahas plyndret både Herrens hus og kongeborgen, han tok fra høvdingene og ga til assyrerkongen, men det hjalp ham ikke. 22 Selv under beleiringen fortsatte han å være troløs mot Herren. Slik var kong Ahas. 23 Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde beseiret ham, og sa: «Siden arameerkongens guder har hjulpet dem, vil jeg ofre til dem så de kan hjelpe meg.» Men de ble til fall for ham og for hele Israel. 24 Ahas samlet også alt utstyret som var i Guds hus, og slo det i stykker. Så stengte han dørene til Herrens hus og laget seg altere i hvert hjørne av Jerusalem. 25 I hver eneste by i Juda laget han offerhauger og tente offerild for andre guder. Slik gjorde han Herren, sine fedres Gud, rasende. 26 Det som ellers er å fortelle om Ahas og det han utrettet fra først til sist, står skrevet i boken om Judas og Israels konger. 27 Ahas gikk til hvile hos sine fedre. De gravla ham i Jerusalem, inne i byen; men de la ham ikke i Israels kongegraver. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
29. mars 2023
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. ... Vis hele teksten
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9«Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? ... Vis hele teksten
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. ... Vis hele teksten
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. 8Muhto go máhttájeaddjit dan oidne, de sii atne dan bahán. Sii dadje: “Vuoi makkár skihtardeapmi! 9Vuoidasa livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja ruđaid addit gefiide.” 10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”