Kongene Joakas og Jojakim
1 Folket i landet tok og gjorde Joakas, Josjias sønn, til konge i Jerusalem etter faren. 2 Joakas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. 3 Kongen i Egypt avsatte ham, så han ikke lenger fikk regjere i Jerusalem. Og han la skatt på landet, hundre talenter sølv og en talent gull. 4 Så gjorde egypterkongen Neko hans bror Eljakim til konge over Juda og Jerusalem og forandret hans navn til Jojakim. Broren Joakas tok Neko og førte til Egypt.
5 Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Han gjorde det som var ondt i Herren hans Guds øyne. 6 Babylonerkongen Nebukadnesar gjorde en hærferd mot ham. Han bandt ham med bronselenker og ville føre ham til Babylonia. 7 Nebukadnesar tok også med seg en del av karene i Herrens hus og satte dem i sitt tempel i Babylon. 8 Det som ellers er å fortelle om Jojakim, om de avskyelige ting han gjorde, og det som rammet ham, det er skrevet opp i boken om Israels og Judas konger. Hans sønn Jojakin ble konge etter ham.
Juda-riket går under
9 Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder og ti dager. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. 10 Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar ut folk som førte Jojakin til Babylon og sammen med ham de kostbare kar i Herrens hus. Så gjorde han Sidkia, Jojakins farbror, til konge i Juda og Jerusalem.
11 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. 12 Han gjorde det som var ondt i Herren hans Guds øyne. Og han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte ord fra Herrens munn.
13 Sidkia gjorde tilmed opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge seg troskap ved Gud. Han var stridlynt og hard i sinn og ville ikke vende om til Herren, Israels Gud. 14 Også alle lederne i Juda og prestene og folket ble mer og mer troløse og gjorde de samme avskyelige ting som andre folkeslag. De gjorde Herrens hus urent, det som han hadde gjort til sin helligdom i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte dem advarsler sent og tidlig gjennom sine sendebud; for han ville skåne sitt folk og sin bolig. 16 Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og holdt hans profeter for narr, inntil Herrens harme mot hans folk ble så stor at det ikke fantes boteråd mer.
17 Da lot Herren kaldeerkongen dra i hærferd mot folket i Juda. Han lot deres unge menn bli drept med sverd midt i deres helligdom og sparte verken gutter eller piker, gamle eller skrøpelige. Alle gav han i fiendens vold. 18 Alle karene i Guds hus, både store og små, skattene i Herrens hus og skattene til kongen og hans stormenn – alt førte han til Babylon. 19 Så brente de opp Guds hus og rev ned Jerusalems mur. Alle borgene i byen satte de ild på, og alle kostbare gjenstander der ble ødelagt. 20 De som slapp unna sverdet, førte han bort til Babylonia, og de ble treller for ham og hans sønner helt til perserne fikk makten. 21 Slik ble Herrens ord gjennom Jeremia oppfylt. Inntil landet fikk tatt igjen sine sabbatsår, så lenge det lå øde, hadde det ro, til sytti år var gått.
22 I det første året Kyros var konge i Persia, ble han tilskyndet av Herren til å sende ut en kunngjøring, for at det ordet Herren hadde talt gjennom profeten Jeremia, skulle bli oppfylt. Kongen kunngjorde i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig, dette budskapet: 23 «Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongerikene på jorden. Han har pålagt meg å bygge et tempel for ham i Jerusalem i Judea. Gud være med alle dere som tilhører hans folk! Nå kan dere dra tilbake.»