Salomos bønn ved tempelvigslingen
1 Da sa Salomo:
Herren har sagt
at han vil bo i en mørk sky.
2 Men nå har jeg bygd deg en praktfull bolig,
et sted der du kan bo for alltid.
3 Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels menighet mens de sto. 4 Han sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn lovet min far David da han sa: 5 «Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke valgt ut noen by i alle Israels stammer for at det skulle bygges et hus der til bolig for mitt navn. Jeg valgte heller ikke ut noen til å være fyrste over mitt folk Israel. 6 Men så valgte jeg ut Jerusalem til bolig for mitt navn, og jeg valgte David til å herske over mitt folk Israel.» 7 Min far David hadde i sinne å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud. 8 Men Herren sa til min far David: «Da du hadde i sinne å bygge et hus for mitt navn, var hensikten god. 9 Likevel, det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn, som er av ditt eget kjøtt og blod. Han skal bygge huset for mitt navn.» 10 Nå har Herren oppfylt det ordet han talte. Jeg har fulgt etter min far David og har tatt sete på Israels trone, slik Herren har sagt, og jeg har bygd huset for navnet til Herren, Israels Gud. 11 Der har jeg satt paktkisten som inneholder den pakten som Herren sluttet med israelittene.
12 Så sto Salomo for Herrens alter midt foran hele Israels menighet og bredte hendene ut. 13 Han hadde laget en forhøyning av bronse og satt den midt i tempelgården. Den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. På den sto han nå. Så falt han på kne foran hele Israels menighet, bredte hendene ut mot himmelen 14 og sa:
Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser troskap mot dine tjenere når de ferdes helhjertet for ditt ansikt. 15 Du har holdt det løftet du ga din tjener David, min far. Du har oppfylt med din hånd det som du hadde lovet med din munn, slik vi ser i dag. 16 Så hold nå, Herre, Israels Gud, det løftet du ga din tjener David, min far, da du sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt ansikt, så sant dine sønner akter på sin ferd og holder seg til min lov, slik som du har gjort.» 17 La det nå stå fast, Herre, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener David!
18 Men bor Gud virkelig på jorden hos menneskene? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd! 19 Vend deg mot din tjeners bønn og rop om nåde, Herre, min Gud! Hør ropet fra din tjener og den bønnen han ber for ditt ansikt! 20 La dine øyne våke over dette huset dag og natt, over stedet der du har lovet at navnet ditt skal bo. Hør de bønnene som din tjener bærer fram, vendt mot dette stedet! 21 Ja, hør bønnen om nåde som din tjener og ditt folk Israel ber, vendt mot dette stedet! Hør dem fra himmelen der du bor, hør og tilgi!
22 Når en mann skader sin neste og det kreves at han skal avlegge ed, og han så kommer og sverger foran ditt alter i dette huset, 23 da må du høre det fra himmelen, gripe inn og skifte rett mellom tjenerne dine. La den urettferdige få igjen, la hans fremferd ramme ham selv. Frikjenn den rettferdige og la ham få igjen for sin rettferd.
24 Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men så vender om og priser ditt navn, ber og bønnfaller deg om nåde i dette huset, 25 da må du høre det fra himmelen og tilgi ditt folk Israel den synden de har gjort. Før dem tilbake til det landet som du ga dem og fedrene deres.
26 Når himmelen lukkes så det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, men de så ber til deg, vendt mot dette stedet, priser navnet ditt og vender om fra sin synd fordi du har ydmyket dem, 27 da må du høre det i himmelen og tilgi den synd som din tjener og ditt folk Israel har gjort. For du lærer dem den gode veien de skal gå. Send da regn over landet ditt, som du har gitt ditt folk som eiendom.
28 Når det blir hungersnød i landet, når det kommer pest, når det kommer kornsot og svartrust, gresshopper og larver, når fiender omringer landets byer – uansett hva slags plage og sykdom det er – 29 og så en eller annen eller hele ditt folk Israel bærer fram bønner og rop om nåde fordi hver og en kjenner sin plage og sin smerte, og brer ut sine hender mot dette huset, 30 da må du høre det fra himmelen der du troner. Tilgi og gi enhver igjen etter hans ferd, du som kjenner hans hjerte. For du er den eneste som kjenner menneskers hjerte. 31 Så skal de frykte deg og gå på dine veier alle de dager de lever i landet du ga våre fedre.
32 Det kan også hende at fremmede som ikke hører til ditt folk Israel, kommer fra et land langt borte på grunn av ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm. Når de så kommer og ber, vendt mot dette huset, 33 da må du høre dem fra himmelen der du troner, og gjøre alt det de roper til deg om! Slik skal alle folk på jorden lære ditt navn å kjenne, og de skal frykte deg slik ditt folk Israel gjør, og vite at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
34 Når ditt folk drar ut i krig mot fienden, hvor du så sender dem, og de ber til deg, vendt mot den byen som du har valgt deg ut, og mot det huset som jeg har bygd for navnet ditt, 35 da må du fra himmelen høre deres bønner og rop om nåde og hjelpe dem til deres rett.
36 Når folket synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – så blir du harm på dem og overgir dem til fienden, som fører dem i fangenskap til et annet land, fjernt eller nær. 37 Men så går de i seg selv i det landet der de holdes i fangenskap, og vender om og ber til deg om nåde der i landet og sier: «Vi har syndet, handlet ille og gjort urett.» 38 Hvis de da vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i det landet der de er i fangenskap, hos dem som tok dem til fange, og de ber, vendt mot det landet du ga deres fedre, mot byen du har valgt deg ut, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn, 39 da må du fra himmelen der du troner, høre deres bønner og rop om nåde og hjelpe dem til deres rett. Tilgi ditt folk det de har syndet mot deg! 40 Og nå, min Gud, hold dine øyne åpne og dine ører vendt mot bønnen som stiger opp fra dette stedet!
41 Reis deg nå, Herre, min Gud,
og kom til ditt hvilested,
du og paktkisten, som er din styrke.
Dine prester, Herre, min Gud,
skal kle seg i frelse,
dine trofaste skal glede seg
over det gode.
42 Herre, min Gud, vis ikke fra deg dem du har salvet,
men husk din troskap mot David, din tjener!