Hilsen
1 Til brødrene, jødene i Egypt. Brødrene i Jerusalem og i landet Judea bringer sin hilsen med ønske om fred og alt godt.
2 Måtte Gud gjøre vel mot dere og huske sin pakt med sine trofaste tjenere Abraham, Isak og Jakob. 3 Måtte han gi dere alle hjerte til å dyrke ham og gjøre hans vilje av et helt hjerte og et villig sinn. 4 Måtte han åpne deres hjerte for sin lov og sine bud, og skape fred. 5 Måtte han høre deres bønner, la seg forsone med dere og ikke forlate dere i en ond tid!
6 Her hos oss ber vi nå inderlig for dere.
7 Mens Demetrios var konge, i året 169, skrev vi jøder til dere. Dette var under den trengsel og krise som kom over oss i disse årene, etter at Jason og hans tilhengere hadde sviktet det hellige land og riket. 8 De satte ild på tempelporten og utøste uskyldig blod. Men vi ba til Herren, og vi ble bønnhørt. Vi bar fram slaktoffer og offergaver av fint mel, tente lampene og la fram skuebrødene.
9 Nå minner vi dere om å feire dagene i den løvhyttefesten som holdes i måneden kislev.
10 Skrevet i året 188.
Et brev om tempelinnvielsesfesten
Innbyggerne i Jerusalem og Judea, eldsterådet og Judas hilser til Aristobulos, kong Ptolemaios' lærer av ætten til de salvede prestene, og til jødene i Egypt. Lykke og helse!
11 Ut av store farer ble vi berget av Gud. Derfor gir vi ham stor takk, som krigere når de står oppstilt til kamp mot en konge. 12 For han drev selv bort dem som gikk til kamp mot den hellige by. 13 Da fyrsten kom til Persia med en hær som syntes å være uovervinnelig, ble de hogd ned i Nanaia-tempelet. De falt som offer for en krigslist fra Nanaia-prestenes side. 14 Under påskudd av å skulle gifte seg med gudinnen var Antiokos kommet til stedet sammen med sine venner for å sikre seg de store tempelskattene som medgift. 15 Nanaia-prestene la fram skattene, og Antiokos gikk med noen få menn inn på tempelområdet. Men så snart han var kommet innenfor, stengte de tempelet. 16 Så åpnet de en hemmelig luke i taket og kastet ned store steiner, og fyrsten ble slått ned som av lynet. De kuttet likene i biter og slengte de avhogde hodene ut til dem som var utenfor. 17 – Velsignet på alle måter er vår Gud, han som lot straffen ramme de ugudelige.
18 Siden vi nå den 25. kislev skal feire tempelrenselsen, har vi sett det som nødvendig å gjøre dette kjent for dere, så også dere kan feire, slik dere gjør med løvhyttefesten og festen for ilden som viste seg da Nehemja bar fram offer etter at han hadde bygd opp igjen tempelet og alteret. 19 For den gang våre fedre ble ført bort til Persia, tok de gudfryktige prestene på den tiden i hemmelighet ild fra alteret og skjulte den på bunnen av en tørrlagt brønn. Der gjemte de den så godt at stedet forble en hemmelighet for alle. 20 Mange år senere, da Gud ville det, ble Nehemja sendt ut av perserkongen. Han ga etterkommerne til de prestene som hadde gjemt ilden, i oppdrag å hente den. 21 Men de fortalte oss at de ikke hadde funnet noen ild, bare en seig væske. Da ba han dem øse opp og bringe til ham. Da nå alt som hørte til ofrene, var båret fram, bød Nehemja prestene å helle væsken over både veden og det som lå på den. 22 Dette ble gjort, og det gikk en stund. Solen hadde vært gjemt bak skyene, men nå strålte den fram. Da flammet det opp en stor ild, og alle undret seg. 23 Mens offeret ble fortært, holdt prestene bønn, prestene og hele folket. Jonatan begynte, og de andre stemte i sammen med Nehemja.
24 Bønnen lød slik:
«Herre, Herre Gud, Skaperen av alt som er,
du skremmende og sterke, rettferdige og barmhjertige!
Du alene er konge, bare du er god.
25 Du alene sørger for alle,
du alene er rettferdig, allhersker og evig.
Du frelser Israel fra alt ondt,
du har valgt ut fedrene og helliget dem.
26 Ta imot dette offeret for hele ditt folk Israel;
bevar din arvedel og hellige den.
27 Før vårt spredte folk sammen,
befri dem som er slaver blant folkeslagene,
se til dem som er foraktet og avskydd,
og la folkeslagene kjenne at du er vår Gud.
28 Straff dem som undertrykker og mishandler oss i sitt overmot.
29 Plant ditt folk på ditt hellige sted,
slik Moses talte om.»
30 Og prestene sang lovsangene.
31 Da offerstykkene var brent opp, ba Nehemja om at det som var igjen av væsken, skulle øses ut over noen store steiner. 32 Straks dette var gjort, flammet det opp en ild, men den sluknet da lyset fra alteret falt på den. 33 Da denne hendelsen ble kjent, fikk også perserkongen melding om væsken som var kommet til syne på stedet hvor de bortførte prestene hadde gjemt ilden, og at Nehemja og hans folk hadde renset offerstykkene med den. 34 Etter at kongen hadde undersøkt saken, lot han stedet inngjerde og erklærte det for hellig. 35 Kongen fikk inn og delte ut mange verdifulle gaver til dem han ønsket å vise sin gunst.
36 Nehemja og hans folk kalte denne væsken neftar, som betyr «renselse», men de fleste sier neftai.