Menelaos blir straffet
1 I året 149 kom det meldinger til dem som var med Judas, om at Antiokos Evpator marsjerte mot Judea med en stor hær. 2 Sammen med ham var Lysias, formynderen hans, som sto for riksstyret. Hver av dem førte med seg en gresk hær på 110 000 fotfolk, 5 300 ryttere, 22 krigselefanter og 300 stridsvogner med lange knivblad på hjulene.
3 Menelaos hadde også slått seg sammen med dem. Med stort hykleri oppildnet han Antiokos, ikke for å berge fedrelandet, men fordi han håpet å bli gjeninnsatt i embetet. 4 Men kongenes konge vakte vrede mot Menelaos hos Antiokos, og da Lysias gjorde det klart for ham at det var denne ugjerningsmannen som hadde skylden for alle ulykkene, ga kongen ordre om å føre ham til Berøa og få ham henrettet på den måten de bruker der.
5 På det stedet er det et tårn, 50 alen høyt og fylt med aske. Tårnet har en plattform som går rundt hele kanten innvendig, og som skrår bratt ned mot asken. 6 Der er alle med på å skyve utfor den som er skyldig i tempelran eller som har begått en annen særlig grov forbrytelse, så han mister livet. 7 En slik død fikk lovbryteren Menelaos, han kom ikke engang i jorden. 8 Det var høyst rettferdig. Siden han hadde gjort så mange synder mot alteret med dets hellige ild og aske, fikk han sin død i aske.
Slaget ved Modein
9 Men kongen, som var blitt en ren barbar i sin tankegang, kom nå for å gjøre mot jødene de verste grusomheter som hadde skjedd under hans far. 10 Da Judas fikk melding om dette, oppfordret han folket til å påkalle Herren dag og natt for at han nå, om noen gang, måtte komme dem til hjelp. 11 For nå sto de i fare for å bli fratatt både loven, fedrelandet og det hellige tempelet. Han måtte ikke la folket sitt, som nå nylig hadde begynt å puste friere, falle i hendene på spottende folkeslag. 12 Alle gikk sammen og gjorde som han sa. I tre dager bønnfalt de uten stans den barmhjertige Herren. De gråt og fastet og ba på sine knær. Deretter talte Judas oppmuntrende til dem og bød dem møte fram.
13 Han rådslo i fortrolighet med de eldste og tok en beslutning: Før kongen rakk å sende hæren inn i Judea og sikre seg kontrollen over Jerusalem, skulle de rykke ut og med Guds hjelp fremtvinge en avgjørelse. 14 Han overlot til verdens skaper å bestemme utfallet og formante de som var med ham, til å kjempe tappert til døden for lovene, tempelet, byen, fedrelandet og samfunnsordningene. Han slo leir i nærheten av Modein.
15 Han ga sine folk hærropet: «Seier fra Gud!» Og med en utvalgt styrke av de modigste unge mennene overfalt han forlegningen i kongens hovedkvarter om natten. De drepte omkring 2000 mann sammen med lederelefanten og han som satt i huset oppå. 16 De fylte til slutt leiren med redsel og forvirring og trakk seg deretter seierrikt tilbake. 17 Dette skjedde like før daggry.
Slik gikk det fordi Herren hadde kommet ham til hjelp med sin beskyttelse.
Forlik med jødene
18 Da kongen nå hadde fått smake jødenes vågemot, forsøkte han å ta stillingene deres med krigslist. 19 Han rykket fram mot Bet-Sur, der det lå en sterk festning for jødene, ble drevet tilbake, gjorde et fremstøt igjen, men led nederlag. 20 Judas sendte inn forsyninger til dem som var der inne. 21 Men Rodokos, en som tilhørte de jødiske rekkene, røpet krigshemmeligheter for fienden; han ble avslørt, grepet og sperret inne. 22 Kongen forhandlet for andre gang med dem som var i Bet-Sur; med håndslag ga og mottok han forsikringer om fred, han trakk seg tilbake, 23 angrep folkene til Judas, men ble slått. Han fikk melding om at Filip, som han hadde etterlatt i Antiokia for å stå for riksstyret, var gått fra vettet. Han ble forskrekket, kalte til seg jødene, forhandlet med dem og bekreftet med ed at han ville følge all rett. Han sluttet forlik og bar fram offer, viste tempelet ære og var gavmild mot stedet. 24 Han tok vennlig imot Makkabeus og etterlot Hegemonides som øverstkommanderende over området fra Ptolemais til Gerra.
25 Han kom til Ptolemais. Innbyggerne i Ptolemais var svært misfornøyd med overenskomsten, ja, de var så opprørt at de ville få hele avtalen opphevet. 26 Lysias gikk opp på talertribunen og leverte det beste forsvaret han kunne. Han overtalte, beroliget og gjorde dem velvillig stemt. Så brøt han opp og dro til Antiokia.
Slik gikk det til med kongens felttog og med tilbaketoget hans.