1 Nedtegnelsene viser at det var profeten Jeremia som ga de bortførte befaling om å ta med noe av ilden, slik det er fortalt om ovenfor, 2 og hvordan profeten, da han ga de bortførte loven, bød at de ikke måtte glemme Herrens forskrifter og ikke la seg føre vill i sinn og tanke når de fikk se de vakkert utsmykkede avgudsbildene av gull og sølv. 3 Med mange andre slike ord formante han dem at de alltid måtte bevare loven i sitt hjerte.
4 I skriftet står det også at profeten, etter å ha fått et guddommelig ord, hadde befalt at telthelligdommen og paktkisten skulle følge med ham, og at han så gikk ut til fjellet som Moses hadde gått opp på for å se ut over Guds arveland. 5 Da Jeremia kom dit, fant han en bolig i en hule. Han bar teltet, paktkisten og røkelsesalteret inn dit og sperret inngangen. 6 Noen av dem som hadde fulgt ham, gikk dit for å merke opp veien, men de kunne ikke finne den. 7 Da Jeremia fikk vite dette, irettesatte han dem og sa: «Stedet skal være ukjent til Gud igjen samler sitt folk og viser det nåde. 8 Da skal Herren bringe alt dette for dagen, og Herrens herlighet skal komme til syne i skyen, slik den viste seg da Moses levde, og som da Salomo ba om at stedet måtte bli helliget på overveldende vis.»
9 Det er også fortalt hvordan han i sin visdom ofret slaktoffer til innvielse og fullføring av tempelet. 10 Slik Moses ba til Herren og det kom ild ned fra himmelen som fortærte offerstykkene, slik ba også Salomo, og ild kom ned og fortærte brennofferet. 11 Moses sa: «Syndofferet ble fortært fordi det ikke er blitt spist.»
12 På samme måte feiret også Salomo de åtte dagene.
13 Det samme er også omtalt i nedtegnelsene og i krønikene etter Nehemja. Der står det dessuten om hvordan han grunnla et bibliotek og samlet bokrullene om kongene og profetene, Davids skrifter og kongelige brev angående tempelgaver. 14 På samme måte har også Judas samlet alle de bøkene som var kommet bort på grunn av krigen vi har hatt, og de er hos oss. 15 Hvis dere skulle ha bruk for noen av dem, så send folk som kan hente dem til dere.
16 Vi skriver til dere fordi vi nå skal feire tempelrenselsen. Dere vil altså gjøre vel i å feire disse dagene.
17 Det er Gud som har frelst hele sitt folk og gitt oss alle arvelandet tilbake, med kongedømmet, prestedømmet og helligheten, 18 slik som han har gitt løfte om i loven. Vi setter vårt håp til Gud, at han snart vil forbarme seg over oss og føre oss sammen fra hvert folk under himmelen til det hellige sted. For han har fridd oss ut av store ulykker, og dette stedet har han renset.
Forord om hvordan boken ble til
19 Dette handler om Judas Makkabeus og brødrene hans, om renselsen av det store tempel og innvielsen av alteret, 20 om krigene mot Antiokos Epifanes og hans sønn Evpator, 21 om de åpenbaringene de fikk fra Himmelen, de som kjempet med iver og mot for jødedommen så de herjet hele landet og forfulgte hærene av barbarer. 22 De vant tilbake tempelet som er berømt over hele verden, befridde byen og gjenopprettet lovene som holdt på å bli avskaffet, for Herren var nådig mot dem i all sin godhet. 23 Alt dette har Jason fra Kyréne skildret i fem bøker. Vi skal her prøve å sammenfatte det i én bok.
24 Vi hadde sett flommen av sider og vanskene som stoffmengden skapte for dem som ville sette seg inn i den historiske fremstillingen. 25 Derfor har vi tatt sikte på å underholde dem som liker å lese, gjøre det lettere for dem som er opptatt av å ta stoffet opp i hukommelsen, og være til nytte for alle som får boken i hende. 26 Det er ingen lett oppgave vi har tatt på oss med å lage dette sammendraget, men et slit som har kostet svette og nattevåk, 27 slik det heller ikke er lett for den som steller til et gjestebud og prøver å gjøre andre til lags. Likevel vil vi med glede ta på oss dette strevet, i håp om at mange vil være takknemlige. 28 Å drøfte enkeltheter overlater vi til forfatteren, men i dette sammendraget bestreber vi oss på å trekke opp hovedlinjene. 29 En byggmester som bygger et nytt hus, må tenke på hele konstruksjonen, men den som har hånd om arbeidet med å dekorere og male, trenger bare tenke på det som kreves til utsmykningen. Slik tror jeg det er også i vårt tilfelle. 30 Å gå inn i stoffet, vandre rundt i det og granske detaljene er en oppgave for den historikeren som skrev først. 31 Men den som lager en bearbeidet utgave, må ha lov til å strebe etter en kortfattet uttrykksmåte og avstå fra en uttømmende skildring av begivenhetene.
32 Med dette vil vi gå over til selve fortellingen, uten å føye mer til det som allerede er sagt; for det ville være tåpelig å gjøre innledningen til historien lang, men forkorte selve historien.