Tempelforstanderen Simons svik
1 Da den hellige byen var bebodd av mennesker som levde fredfullt, og da lovene ble etterlevd på beste måte fordi øverstepresten Onias var gudfryktig og hatet det onde, 2 pleide selv kongene å vise stedet ære og smykke tempelet ved å sende de mest kostbare gaver. 3 Slik dekket til og med Selevkos, kongen i Asia, alle utgiftene til offertjenesten av sine egne inntekter.
4 Men Simon, en mann av Bilga-ætten som var innsatt som tempelforstander, kom i heftig diskusjon med øverstepresten om reglene for torghandelen i byen. 5 Da han ikke klarte å vinne fram mot Onias, dro han til Apollonios, sønn av Traseas, som på den tiden var stattholder i Koile-Syria og Fønikia. 6 Han fortalte at skattkammeret i Jerusalem var fylt av umåtelige rikdommer, så store summer at de ikke kunne telles. Pengene var ikke avsatt til offertjenesten, men kunne tvert imot komme under kongens kontroll.
Kongen sender Heliodoros til Jerusalem
7 Da Apollonios møtte kongen, fortalte han om pengene han hadde fått kjennskap til. Kongen valgte da ut Heliodoros, som sto for riksstyret, og sendte ham av sted med ordre om å få de omtalte pengene utlevert.
8 Heliodoros dro straks av gårde. Han ga inntrykk av at han skulle inspisere byene i Koile-Syria og Fønikia, men i virkeligheten skulle han utføre kongens plan. 9 Han kom til Jerusalem og ble vennlig mottatt av øverstepresten i byen. Så gjorde han rede for det som hadde blitt avslørt, og sa fra om hvorfor han var kommet. Han spurte om det virkelig var slik. 10 Øverstepresten gjorde ham oppmerksom på at det dreide seg om midler de hadde i forvaring til enker og foreldreløse. 11 Noe tilhørte også Hyrkanos av Tobia-slekten, en mann i svært høy stilling. Det var altså ikke slik som den ugudelige løgneren Simon hadde påstått. Alt i alt utgjorde det hele 400 talenter sølv og 200 talenter gull, 12 og det ville være helt utenkelig å gjøre urett mot dem som hadde satt sin lit til at stedet var hellig, og at tempelet som ble æret i hele verden, var opphøyd og ukrenkelig.
13 Men Heliodoros viste til ordrene han hadde fra kongen, og holdt fast på at disse pengene skulle overføres til det kongelige skattkammeret. 14 Så fastsatte han en dag og gikk inn i tempelet for å skaffe seg oversikt over skattene.
Det ble ikke lite uro i byen. 15 Prestene kastet seg ned foran alteret i presteklærne og ropte til Himmelen. De ba han som hadde gitt loven om hvordan verdier skal holdes i forvaring, at han måtte bevare disse midlene trygt for dem som hadde gitt dem fra seg. 16 Det var hjerteskjærende å se øverstepresten. Hele utseendet hans og den bleke ansiktsfargen viste hvordan sjelen hans var fylt av angst. 17 Mannen var så grepet av uro at han skalv over hele kroppen. Smerten som fylte hjertet hans, var åpenbar for alle som så ham. 18 Fra husene kom de løpende i flokker for å være samlet med hele folket i forbønn, for vanære truet det hellige stedet. 19 Kvinner med sekkestrie knyttet under brystet flokket seg sammen i gatene. Noen av de unge jomfruene som ble holdt innendørs, stimlet sammen ved døråpningene, andre løp opp på murene, og noen lente seg ut av vinduene. 20 Alle strakte hendene mot himmelen og ba inderlig. 21 Det var en ynk å se alle som kastet seg ned hulter til bulter, og øverstepresten som sto og ventet i stor angst.
Allherskeren griper inn
22 Folket ropte til den allherskende Herren at han måtte verne det betrodde godset så det ble bevart uskadd og i full sikkerhet for dem som hadde gitt det til forvaring. 23 Heliodoros, derimot, ville fullføre sin plan. 24 Men akkurat da han kom fram til skattkammeret med livvaktene sine, lot Herskeren over åndene og alle makter et veldig syn vise seg. Alle som hadde våget å følge med dit, ble slått av redsel over Guds makt og lammet av skrekk. 25 For det kom til syne en hest med en rytter som vakte frykt hos dem. Hesten, som var prydet med praktfullt seletøy, stormet fram mot Heliodoros og slo etter ham med hovene. Og han som satt oppå, viste seg i en rustning av gull.
26 To unge menn viste seg også for ham. De var fremragende i styrke, de strålte av skjønnhet og var kledd i praktfulle klær. De stilte seg på hver side av Heliodoros og pisket ham uten stans, med slag etter slag. 27 Straks falt han til jorden, og det svartnet for ham. Mennene hans løftet ham opp og la ham på en båre. 28 Han som for et øyeblikk siden var kommet inn i dette skattkammeret med stort følge og hele livgarden, ble nå båret ut. Han hadde ikke fått hjelp av våpnene sine, men han hadde tydelig fått erfare Guds makt.
29 Ved Guds virksomme kraft lå han der nå, ute av stand til å snakke og uten håp om redning. 30 Men folket velsignet Herren som hadde herliggjort sitt eget sted. Og tempelet, som kort tid før hadde vært tynget av frykt og forvirring, var nå fylt av jubel og glede, for Herren, allherskeren, hadde åpenbart seg.
Heliodoros vender om
31 Noen av Heliodoros' nærmeste venner skyndte seg å be Onias om å påkalle Den høyeste, slik at han som nå lå og dro sitt siste åndedrag, måtte få leve. 32 Øverstepresten var engstelig for at kongen skulle komme til å tro at Heliodoros var blitt offer for en voldshandling fra jødenes side, og han bar derfor fram et offer for at mannen skulle bli berget.
33 Mens øverstepresten bar fram soningsofferet, viste de samme unge mennene seg igjen for Heliodoros i de samme klærne som før. De stilte seg foran ham og sa: «Du skylder øverstepresten Onias stor takk, for det er for hans skyld Herren har gitt deg livet tilbake. 34 Og du, som har blitt pisket med slag fra Himmelen, skal gjøre Guds veldige kraft kjent for alle!» Da de hadde sagt dette, ble de borte.
35 Heliodoros bar fram offer til Herren og ga høytidelige løfter til han som hadde latt ham beholde livet. Så holdt han en mottakelse for Onias og dro deretter med sine tropper tilbake til kongen. 36 Og han vitnet for alle om de storverk han med egne øyne hadde sett den høyeste Gud gjøre.
37 Da kongen spurte Heliodoros hvem som ville være den beste å sende til Jerusalem neste gang, svarte han: 38 «Dersom du har en fiende eller noen som planlegger å ta makten fra deg, så send ham dit. Du vil få ham rundpisket tilbake, om han da kommer fra det med livet. For det er i sannhet en Guds kraft som omslutter dette stedet. 39 Han selv, han som har sin bolig i himmelen, han våker over dette stedet og kommer det til hjelp. Han slår dem som kommer for å skade, og tilintetgjør dem.»
40 Slik gikk det til med Heliodoros og bergingen av skattkammeret.