Simon baktaler Onias
1 Den før nevnte Simon, som hadde forrådt tempelskatten og fedrelandet, drev og baktalte Onias og påsto at det var han som hadde angrepet Heliodoros og hadde stått bak alle ulykkene. 2 Han våget til og med å beskylde Onias for sammensvergelse mot riket – han som var byens velgjører, sitt eget folks beskytter og lovenes ivrige håndhever. 3 Fiendskapet gikk så langt at en av Simons betrodde menn gjorde seg skyldig i flere mord.
4 Onias innså hvor farlig denne striden var, og at stattholderen i Koile-Syria og Fønikia, Apollonios, sønn av Menestevs, styrket Simon i hans ondskap. 5 Han dro derfor til kongen, ikke for å rette anklager mot sine medborgere, men med tanke på hva som var til gagn for hele folket, både for fellesskapet og for den enkelte. 6 For han så at det ikke var mulig å oppnå fred uten at kongen grep inn, og at Simon ikke ville stanse sin vettløse ferd.
Øverstepresten Jason innfører greske skikker
7 Da Selevkos hadde forlatt dette livet og Antiokos med tilnavnet Epifanes hadde overtatt kongetronen, klarte Jason, bror til Onias, å lure til seg øversteprestembetet. 8 Han henvendte seg til kongen og lovet ham 360 talenter sølv og dessuten 80 talenter fra en annen inntektskilde. 9 I tillegg forpliktet han seg til å betale enda 150 talenter dersom han alene fikk myndighet til å grunnlegge et gymnasion og en efebía og skrive de som bodde i Jerusalem, inn i registrene som antiokenere.
10 Da kongen hadde gitt sitt samtykke, overtok Jason embetet og omformet straks levesettet til sine jødiske medborgere etter gresk forbilde. 11 Han satte til side de rettighetene kongen hadde innrømmet jødene takket være Johannes, far til den Evpolemos som senere var med i sendeferden som skulle slutte vennskap og forbund med romerne. Han avskaffet de samfunnsordningene som hvilte på loven og innførte nye skikker som var i strid med loven. 12 Han plasserte gladelig et gymnasion rett nedenfor selve tempelberget. Han fikk makt over de beste unge mennene og fikk dem til å bære bredbremmet hatt.
13 På grunn av den grenseløse urenheten til den gudløse og falske øverstepresten Jason kom gresk livsstil slik på moten, og utenlandsk sed og skikk bredte slik om seg 14 at prestene ikke lenger var opptatt av tjenesten ved alteret, de foraktet tempelet og forsømte ofrene. Så snart gongongen kalte, skyndte de seg til idrettsplassen for å ta del i det som foregikk der, enda det var i strid med loven. 15 De brydde seg ikke om det som deres fedre hadde verdsatt høyt, men satte større pris på de greske utmerkelsene. 16 På grunn av dette kom de i en svært vanskelig situasjon, for de som de la så stor vinn på å ta etter, og som de ville ligne i alt, ble deres fiender og hevnere. 17 For det er ingen liten sak å gjøre noe ugudelig mot de guddommelige lovene, det vil tiden som følger, vise.
Jerusalem under fremmed innflytelse
18 En gang kongen var til stede ved idrettslekene som ble holdt hvert fjerde år i Tyros, 19 sendte den skitne Jason noen menn som representanter for de antiokenske borgerne i Jerusalem. De hadde med seg 300 drakmer sølv som skulle ofres til Herakles. Men de som overbrakte pengene, ba om at de ikke måtte bli brukt til offer, for det ville ikke være riktig, men at de måtte legges til side for et annet formål. 20 Avsenderen ønsket altså at pengene skulle gå til Herakles-offeret, men takket være de som overbrakte dem, ble de brukt til bygging av krigsskip.
21 Apollonios, sønn av Menestevs, ble sendt til Egypt i anledning tronstigningsfesten til kong Ptolemaios Filometor. Der fikk Antiokos kjennskap til at Filometor var blitt motstander av hans styre, og han begynte å tenke på sin egen sikkerhet. Derfor dro han videre til Jerusalem da han var kommet til Jaffa. 22 Han fikk en storslått mottakelse av Jason og folket i byen. Faklene flammet og hyllingsropene steg da de førte ham inn.
Siden forflyttet han troppene sine til Fønikia.
Menelaos blir øversteprest
23 Etter tre års tid sendte Jason Menelaos, broren til den før omtalte Simon, for å overbringe pengebeløpet til kongen og for å sluttføre forhandlingene i noen viktige saker. 24 Men da Menelaos fikk tre fram for kongen, opptrådte han som en innflytelsesrik mann og smigret ham. Han overbød Jason med 300 talenter sølv, og slik klarte han å få overdratt øversteprestembetet til seg selv. 25 Med de kongelige fullmaktene kom han tilbake, uten noe som gjorde ham verdig til å være øversteprest. Men temperament som en grusom tyrann og sinne som et vilt dyr, det hadde han.
26 Jason, som med svik hadde styrtet sin egen bror, ble nå selv styrtet med svik av en annen, og han måtte flykte til det ammonittiske landområdet.
27 Menelaos festet nå grepet om embetet, men pengene som han hadde lovet kongen, betalte han ikke, 28 til tross for krav fra Sostratos, kommandanten for borgen. Det var nemlig han som hadde ansvaret for skatteinnkrevingen. Av den grunn ble begge kalt inn til kongen. 29 Menelaos etterlot sin bror Lysimakos som stedfortreder i øversteprestembetet, mens Sostratos overlot sin tjeneste til Krates, som hadde kommandoen over leiesoldatene fra Kypros.
Mordet på Onias
30 Mens dette pågikk, gjorde innbyggerne i Tarsos og Mallos opprør, fordi kongen hadde gitt disse byene som gave til sin medhustru Antiokis. 31 Kongen skyndte seg derfor å dra dit for å ordne opp i forholdene. Han lot Andronikos, en av de fremste hos kongen, bli igjen og stå for styringen av riket.
32 Menelaos mente at han nå hadde fått en gunstig anledning. Han ga Andronikos noen gullgjenstander som han hadde stukket til seg fra tempelet, andre hadde han allerede solgt til Tyros og byene der omkring. 33 Onias hadde skaffet seg sikker beskjed om dette, og nå uttalte han seg fordømmende om det etter å ha flyktet til et fristed i Dafne nær Antiokia. 34 Dette førte til at Menelaos i all hemmelighet tok kontakt med Andronikos og oppfordret ham til å slå Onias i hjel. Etter at Andronikos var blitt overtalt til å bruke list, kom han til Onias. Der ble han tatt vel imot og rakte ham under ed sin høyre hånd. Selv om Onias hadde sine mistanker, fikk Andronikos overtalt ham til å forlate fristedet. Der og da fikk han ryddet Onias av veien, uten å bry seg om lov og rett.
35 Ikke bare jøder, men også mange fra de andre folkeslagene ble opprørt og fylt av sorg over det urettferdige mordet på denne mannen.
Morderen får sin straff
36 Da kongen vendte tilbake fra Kilikia-området, kom jødene i hovedstaden til ham og spurte hvorfor Onias var blitt drept uten grunn. Også grekerne ga uttrykk for sin harme over ugjerningen. 37 Antiokos ble tynget av sorg i sin sjel og grepet av medfølelse. Han gråt fordi en så forstandig og rettskaffen mann hadde mistet livet. 38 Fylt av brennende harme tok han straks purpurkappen fra Andronikos, rev klærne av ham og førte ham gjennom hele byen til stedet hvor han hadde gjort ugjerningen mot Onias, og der fikk han morderen ryddet av veien. Slik fikk han sin fortjente straff av Herren.
Tempelraneren Lysimakos blir drept
39 I Jerusalem gjorde Lysimakos mange tempelran, med samtykke fra Menelaos. En mengde gullgjenstander var allerede kommet på avveier. Da ryktet om dette spredte seg, samlet folk seg mot Lysimakos. 40 Folkemassene ble stadig mer opphisset og fylt av raseri. Lysimakos bevæpnet da omkring 3000 mann og var den første som grep til vold. Angrepet ble ledet av en mann som het Auranos; han var langt fremskreden i alder, og ikke mindre i dårskap.
41 Da folket så at Lysimakos gikk til angrep, tok noen av dem steiner, andre plankebiter, og noen tok nevene fulle av asken som lå der, og alt sammen slengte de ut på måfå mot Lysimakos og hans folk. 42 På den måten såret de mange av angriperne, drepte noen og slo alle på flukt. Tempelraneren selv slo de i hjel ved skattkammeret.
Menelaos berger seg ved bestikkelser
43 På grunn av dette ble det reist sak mot Menelaos. 44 Da kongen kom til Tyros, la de tre mennene som eldsterådet hadde sendt, fram saken for kongen. 45 På dette tidspunktet var saken så godt som tapt for Menelaos, men så lovet han Ptolemaios, sønn av Dorymenes, en stor pengesum for å overtale kongen. 46 Ptolemaios tok da kongen til side og ut i en søylegang, under påskudd av at han skulle få trekke litt frisk luft, og fikk ham til å skifte mening. 47 Kongen frikjente Menelaos for alt han var anklaget for, enda det var han som var skyld i all ulykken. Men de stakkarene som ville ha blitt frikjent om de så hadde stått for en skytisk domstol, dem dømte han til døden. 48 Denne rettsstridige straffen ble straks fullbyrdet på dem som hadde talt til forsvar for by og folk og for de hellige kar. 49 Noen innbyggere i Tyros ble så sinte over denne uretten at de bekostet en storslagen begravelse for dem.
50 Men fordi makthaverne var grådige, kunne Menelaos fortsette i embetet. Han vokste i ondskap, og han fremsto som en mektig og beregnende fiende av borgerne.