Andre Makkabeerbok

Jasons undergang

¹ På denne tiden foretok Antiokos sitt andre felttog mot Egypt. ² Da viste det seg et syn over hele Jerusalem i nesten førti dager: Ryttere i gullbroderte kapper stormet fram gjennom luften; de kom i avdelinger, bevæpnet med lanser ³ og dragne sverd; det var tropper av kavaleri i formasjon, fremrykninger og angrep fra begge sider; skjold ble svinget, det var en skog av kastespyd og en sverm av piler; det glitret i gullbeslag og alle slags rustninger. ⁴ Derfor ba alle om at dette synet måtte bety noe godt.

⁵ Da det kom ut et falskt rykte om at Antiokos var gått bort, tok Jason ikke mindre enn 1000 mann og gjorde et uventet angrep på byen. Mannskapet på muren ble drevet tilbake, og da byen til sist var så godt som inntatt, søkte Menelaos tilflukt i borgen. ⁶ Men Jason satte i gang et blodbad på sine egne borgere uten å skåne noen. Han tenkte ikke på at det å lykkes i krig mot sin egen slekt er den største ulykke. Han innbilte seg at det var fiender han reiste seiersmonumenter over, ikke sitt eget folk. ⁷ Han klarte likevel ikke å overta styret; til sist fikk han bare vanære igjen for sin onde plan og måtte flykte tilbake til Ammon.

⁸ Til slutt tok livet hans en sørgelig vending. Han ble satt i fengsel hos Aretas, arabernes hersker. Siden flyktet han fra by til by, forfulgt av alle, hatet for sin troløshet mot lovene og avskydd fordi han hadde vært en bøddel mot fedreland og medborgere. Omsider strandet han i Egypt. ⁹ Denne mannen, som hadde drevet så mange i landflyktighet, mistet selv livet på fremmed jord, etter at han hadde tatt sjøveien til Sparta for å finne beskyttelse der på grunn av slektskapet. ¹⁰ Og han som hadde latt så mange døde ligge ubegravet, han døde selv uten likklage eller noen slags begravelse, og fikk heller ingen grav blant sine fedre.

Antiokos herjer Jerusalem og tempelet

¹¹ Da meldinger om det som hadde hendt, nådde kongen, oppfattet han det slik at Judea gjorde opprør. Derfor brøt han opp fra Egypt, rasende som et vilt dyr, og inntok Jerusalem med våpenmakt. ¹² Han befalte soldatene å ikke skåne noen, men hugge ned alle de kom over, og å slå i hjel dem som søkte tilflukt innendørs. ¹³ De drepte unge menn og gamle, de slo i hjel kvinner og barn, de slaktet ned unge jenter og spedbarn. ¹⁴ På disse tre dagene gikk 80 000 menneskeliv tapt: 40 000 ble drept i voldshandlingene, og minst like mange ble solgt som slaver.

¹⁵ Men kongen var ikke tilfreds med dette. Han dristet seg til å gå inn i det tempelet som er det helligste på hele jorden. Menelaos, som var blitt en forræder både mot lovene og mot fedrelandet, var veiviser for ham. ¹⁶ Med sine urene hender tok han de hellige kar, og med sine skitne hender ranet han til seg gavene som andre konger hadde stilt opp for å øke stedets herlighet og ære.

¹⁷ Antiokos fikk nå høye tanker om seg selv. Han skjønte ikke at det var fordi innbyggerne i byen hadde syndet at Herren for en kort stund hadde vist sin harme. Derfor var det hellige stedet blitt overlatt til seg selv. ¹⁸ Men hadde de ikke på forhånd sunket ned i så mange synder, ville det ha gått med Antiokos som med Heliodoros da han ble sendt av kong Selevkos for å undersøke skattkammeret. Han ville ha blitt pisket og stanset i sitt hovmod så snart han hadde trengt seg inn. ¹⁹ Men Herren hadde ikke utvalgt folket for stedets skyld, men stedet for folkets skyld. ²⁰ Derfor måtte også stedet selv dele de ulykker som rammet folket. Men senere fikk det også del i velgjerningene, og det som ble forlatt da Allherskeren var vred, ble gjenreist i all sin prakt da den store Herre igjen var blitt forsonet.

Fremmede herrer i landet

²¹ Antiokos førte da bort 1800 talenter fra tempelet og reiste raskt til Antiokia. I sitt overmot trodde han at han kunne få båter til å seile til lands og folk til å marsjere til vanns, så oppsvulmet ble hjertet hans. ²² Han etterlot også oppsynsmenn som skulle plage folket. I Jerusalem plasserte han Filip, som var frygier av fødsel, men i sin ferd enda mer barbarisk enn han som hadde innsatt ham, ²³ og på fjellet Garisim satte han Andronikos. I tillegg kom Menelaos, som herset verre enn noen annen med sine medborgere, for han var full av hat mot de andre jødiske borgerne. ²⁴ Antiokos sendte Apollonios, sjefen for de mysiske leietroppene, med en hær på 22 000 mann, og ga ham ordre om å slå i hjel alle voksne menn, men selge kvinnene og de mindreårige guttene. ²⁵ Da Apollonios kom til Jerusalem, lot han som om han hadde fredelige hensikter. Han holdt seg i ro til den hellige sabbatsdagen. Siden han fant jødene uvirksomme, ga han troppene sine ordre om å stille opp til våpenparade. ²⁶ Og alle som kom ut for å se på, hogg han ned. Så stormet han med sine væpnede menn inn i byen og felte en mengde mennesker der.

²⁷ Men Judas, som de også kalte Makkabeus, og et titalls andre kom seg unna. Han og de som var med ham, levde siden i fjellene som ville dyr. De livberget seg ved å spise planter for ikke å bli urene som de andre.