Motstandskampen begynner
1 Judas, som også kalles Makkabeus, og de som var med ham, snek seg ubemerket inn i landsbyene og kalte sammen sine egne slektninger. De tok også med seg dem som hadde holdt fast ved jødedommen, og slik samlet de omkring 6000 mann. 2 De ropte til Herren om at han måtte se til folket, som ble tråkket ned av alle, forbarme seg over tempelet, som ble vanhelliget av ugudelige mennesker, 3 og ha barmhjertighet med byen, som var i ferd med å legges øde og snart ville bli jevnet med jorden. De ba ham lytte til alt blodet som ropte til ham, 4 huske på hvordan uskyldige spedbarn var blitt myrdet i lovløshet, og hvordan hans eget navn var blitt spottet, og de ba at han måtte vise sin avsky mot ondskapen.
5 Så snart Makkabeus hadde samlet en hærstyrke, var det ikke mulig for folkeslagene å stå seg mot ham; for Herrens vrede var blitt vendt til barmhjertighet. 6 Når de minst ventet det, kom han og satte byer og landsbyer i brann. Han erobret nøkkelstillingene, og det var ikke få fiendestyrker han drev på flukt. 7 Som oftest tok han nettene til hjelp for slike angrep. Ryktet om heltemotet hans spredte seg overalt.
Nikanor får i oppdrag å utrydde jødene
8 Da Filip så at Judas litt etter litt styrket sin stilling og stadig oftere gjorde vellykkede fremstøt, skrev han til Ptolemaios, stattholderen i Koile-Syria og Fønikia, og ba ham komme til hjelp for kongens sak. 9 Ptolemaios utpekte da straks Nikanor, sønn av Patroklos og en av vennene av første rang. Han ga ham kommandoen over ikke mindre enn 20 000 mann fra alle folkeslag og sendte ham av sted for å utrydde hele befolkningen i Judea. Ved hans side stilte han Gorgias, en hærfører med lang krigserfaring.
10 Nikanor besluttet å skaffe dekning for skatten på 2000 talenter som kongen skyldte romerne, ved å selge jødiske krigsfanger. 11 Han sendte straks bud til byene langs kysten og oppfordret dem til å kjøpe jødiske slaver. Han lovte å levere 90 slaver for en talent. Han ante ikke at straffen fra Allherskeren snart skulle innhente ham.
Judas maner sine menn til strid
12 Judas fikk melding om Nikanors fremrykking, og han fortalte dem som var med ham, at hæren var ventet. 13 De som var feige og ikke stolte på Guds rettferdighet, flyktet og kom seg unna. 14 De andre solgte alt de ennå eide, og i fellesskap ba de Herren om å berge de som allerede før trefningen var solgt som slaver av den ugudelige Nikanor, 15 og om Herren ikke ville gjøre det for deres egen skyld, så på grunn av paktene med fedrene deres, og fordi hans ærverdige og høye navn var blitt nevnt over dem.
16 Makkabeus samlet nå folkene sine, som talte 6000 mann, og formante dem til å ikke få panikk i møte med fiendene, og til å ikke la seg skremme av den enorme mengden med folkeslag som kom imot dem i strid med all rett. De skulle kjempe tappert 17 og ha for øye at fiendene hadde gått fram med vold og lovløshet mot det hellige stedet, hadde herjet og fart ille med byen og hadde avskaffet samfunnsordningene som de hadde arvet fra fedrene. 18 «De stoler på våpen og vågemot», sa han, «men vi setter vår lit til Gud, allherskeren, som med et enkelt nikk kan slå ned de som kommer imot oss, ja, hele verden.»
19 Han fortsatte med å regne opp for dem hvor ofte forfedrene var blitt hjulpet. På Sanheribs tid hadde 185 000 fiender mistet livet, 20 og i slaget som ble utkjempet i Babylonia mot galaterne, gikk de inn i kampen med bare 8000 mann, sammen med 4000 makedonere. Mens makedonerne sto rådløse, tilintetgjorde 6000 mann 120 000 fiender, takket være hjelpen de fikk fra Himmelen. Og de tok rikt krigsbytte.
Nikanor lider nederlag
21 Med slike ord styrket han motet deres og gjorde dem klar til å dø for lovene og fedrelandet. Så ordnet han hæren i fire deler. 22 Han satte også brødrene sine, Simon, Josef og Jonatan, til å føre kommandoen over hver sin avdeling. Hver fikk 1500 mann under seg, 23 det fikk også Eleasar. Etter å ha lest høyt fra den hellige boken ga han hærropet: «Med Guds hjelp!» Han tok selv kommandoen i fremste linje og gikk til angrep på Nikanor.
24 Med Allherskeren som alliert hogg de ned over 9000 av fiendene. De såret og lemlestet størsteparten av Nikanors hær og tvang hele styrken på flukt. 25 Pengene til dem som hadde møtt fram for å kjøpe jødiske krigsfanger, tok de, og de forfulgte fiendene et godt stykke, men vendte tilbake fordi tiden ble for knapp. 26 Det var nemlig dagen før sabbaten, og derfor fortsatte de ikke med forfølgelsen. 27 Da de hadde samlet sammen våpnene fra de falne krigerne og ribbet dem for bytte, holdt de sabbat. De velsignet og takket Herren som hadde berget dem og gjort denne dagen til et første tegn på sin barmhjertighet mot dem.
28 Etter sabbaten delte de ut av byttet til dem som var blitt mishandlet, og til enkene og de foreldreløse; resten delte de mellom seg selv og barna sine. 29 Da dette var gjort, påkalte de i fellesskap den barmhjertige Herre og ba om at han fullt ut måtte la seg forsone med sine tjenere.
Jødene beseirer Timoteos og Bakkhides
30 I senere sammenstøt med folkene til Timoteos og Bakkhides drepte de over 20 000 av dem og sikret seg kontrollen over noen festninger som lå høyt oppe. Da de delte ut det store krigsbyttet, ga de like mye til dem som var blitt mishandlet, til de foreldreløse og til enkene, ja, også til de gamle, som de tok til seg selv. 31 De samlet omhyggelig sammen fiendenes våpen og lagret alt på strategisk viktige steder; resten av byttet førte de til Jerusalem.
32 Kommandanten for styrkene til Timoteos drepte de også; han var en vanhellig mann som hadde gjort jødene mye vondt.
33 Under seiersfesten i fedrenes by brente de inne dem som hadde satt ild på de hellige portene, blant dem Kallistenes, som hadde søkt tilflukt i et lite hus. Slik fikk han lønn som fortjent for sin ugudelighet.
Nikanors flukt
34 Men trippelkjeltringen Nikanor, han som hadde hentet de 1000 kjøpmennene for å selge jødene til dem, 35 var nå ved Herrens hjelp blitt ydmyket av dem han hadde holdt for å være de mest ubetydelige av alle. Han måtte legge av seg den praktfulle drakten og alene ta seg fram gjennom innlandet som en rømt slave. Med tanke på at hæren var gått tapt, var han mer enn heldig som kom fram til Antiokia. 36 Og han som hadde påtatt seg å ordne opp med skatten til romerne ved å ta innbyggerne i Jerusalem som krigsfanger, forkynte at jødene hadde en som kjempet for dem, og at de av den grunn var usårbare; for de fulgte lovene som han hadde fastsatt.