Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
Se film

Vi lanserer BibleProject-filmer fortløpende fra 2021-2022. Les mer.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
16David hadde så vidt rundet åsryggen da Siba, som var tjenestemann hos Mefibosjet, kom imot ham med et par kløvesler. De var lastet med to hundre brød, hundre rosinkaker, hundre stykker sommerfrukt og en skinnsekk med vin.  2 Kongen sa til Siba: «Hva har du der?» Siba svarte: «Eslene skal kongens familie ha å ri på, brødet og frukten skal de unge mennene ha til mat, og vinen skal være til drikke for dem som går seg trette i ørkenen.»  3 Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte: «Han er fremdeles i Jerusalem. Han sier: I dag vil israelittene gi meg min fars kongedømme tilbake.»  4 Da sa kongen til Siba: «Alt som tilhører Mefibosjet, skal fra nå av være ditt.» Siba svarte: «Jeg bøyer meg dypt! Måtte jeg alltid ha din velvilje, min herre konge!»
David og Sjimi
 5 Da kong David nådde fram til Bahurim, kom det en mann ut av byen. Mannen var i slekt med Saul. Han het Sjimi og var sønn av Gera. Mens han gikk, forbannet han David.  6 Og han kastet stein både etter kongen og alle hans menn, enda hele hæren og alle krigsheltene gikk med ham både på høyre og venstre side.  7 Sjimi forbannet ham og ropte: «Dra bort, dra bort, din morder, du onde menneske!  8 Nå gjengjelder Herren deg for alt blodet i Sauls hus. Du tok kongedømmet fra ham, men Herren har gitt det til din sønn Absalom. Nå har ulykken rammet deg, din morder!»  9 Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal en slik død hund få lov til å forbanne min herre kongen? La meg få gå bort og hugge hodet av ham.» 10 Men kongen svarte: «Hva har dere med dette å gjøre, Seruja-sønner? Når han forbanner, er det fordi Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da spørre: Hvorfor gjør du dette?» 11 Og David sa til Abisjai og alle tjenerne sine: «Når min sønn, mitt eget kjøtt og blod, står meg etter livet, kan en da vente noe annet av denne benjaminitten? La ham bare forbanne når Herren har sagt at han skal gjøre det. 12 Kanskje Herren ser til meg i min nød og vender denne dagens forbannelse til noe godt.»
   
13 Så gikk David og mennene hans fram etter veien, mens Sjimi fulgte jevnt med ham oppe i fjellsiden. Han forbannet David og kastet stein og jord etter ham. 14 Kongen og alle som var med ham, kom trette fram til Jordan, og de hvilte der.
Absalom i Jerusalem
15 I mellomtiden var Absalom og hele hæren av israelitter kommet til Jerusalem. Ahitofel var også med. 16 Nå kom arkitten Husjai, Davids venn, til Absalom og ropte: «Leve kongen! Leve kongen!» 17 Absalom sa til Husjai: «Er det slik du viser vennen din troskap? Hvorfor fulgte du ikke vennen din?» 18 Husjai svarte: «Nei, den som Herren selv og dette folket og alle menn i Israel har valgt, ham vil jeg tilhøre, og hos ham vil jeg bli. 19 Dessuten, hvem er det jeg går i tjeneste hos? Er det ikke hos sønnen hans? Slik som jeg har tjent din far, vil jeg nå også tjene deg.»
   
20 Da sa Absalom til Ahitofel: «Nå må dere gi meg et råd! Hva skal vi gjøre?» 21 Ahitofel svarte: «Gå inn til din fars medhustruer, som han lot være igjen for å se etter huset. Når hele Israel får høre at du har gjort deg forhatt hos din far, vil du sette mot i alle dine tilhengere.» 22 De slo opp et telt for Absalom oppe på taket, og han gikk inn til sin fars medhustruer så hele Israel så det. 23 På den tiden gjaldt et råd fra Ahitofel som et svar fra Gud. Så høyt satte de Ahitofels råd, både David og Absalom.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

30. september 2022

Dagens bibelord

1. Korintar 15,35–45

Les i nettbibelen

35Men no kunne nokon seia: «Korleis står dei døde opp? Kva slag kropp har dei?» 36Å, uvituge menneske! Det du sår, gjev ikkje nytt liv utan at det døyr. 37Og det du sår, er ikkje det akset som veks opp, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn. ... Vis hele teksten

35Men no kunne nokon seia: «Korleis står dei døde opp? Kva slag kropp har dei?» 36Å, uvituge menneske! Det du sår, gjev ikkje nytt liv utan at det døyr. 37Og det du sår, er ikkje det akset som veks opp, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn. 38Men Gud lèt det få den skapnad som han har vilja, kvart slag korn sin eigen skapnad. 39Ikkje alt kjøt er av same slag. Det er eitt slag kjøt i menneske, eitt i fe, eitt i fugl, eitt i fisk. 40Og det finst himmelske kroppar og jordiske kroppar; ein glans har dei himmelske, ein annan dei jordiske. 41Ein glans har sola, ein annan har månen og ein annan stjernene. Den eine stjerna lyser med klårare glans enn den andre. 42Slik er det òg med oppstoda frå dei døde. Det som blir sådd, er forgjengeleg. Men det som står opp, er uforgjengeleg. 43Det blir sådd i vanære, det står opp i herlegdom. Det blir sådd i vanmakt, det står opp i kraft. 44Det blir sådd ein kropp som hadde sjel, det står opp ein åndeleg kropp.Så visst som det finst ein kropp med sjel, finst det òg ein åndeleg kropp. 45Slik står det skrive: Det første mennesket, Adam, vart til ei levande sjel. Den siste Adam vart ei ånd som gjev liv.