Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Andre Samuelsbok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Davids siste ord 23Dette er Davids siste ord. Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som Gud har reist opp, han som er salvet av Jakobs Gud, og som har diktet Israels sanger: 2 Herrens ånd taler gjennom meg, hans ord er på min tunge. 3 Israels Gud har talt, til meg har Israels klippe sagt: «Den som styrer mennesker med rettferd, den som rår med gudsfrykt, 4 er lik morgenlyset når solen går opp, en morgen med skyfri himmel; gjennom solskinn og regn lar det gresset gro fram fra jorden.» 5 Slik har mitt hus det med Gud. For han har sluttet en evig pakt med meg, vel ordnet og trofast holdt. Ja, alt som tjener til min frelse, alt jeg ønsker, lar han spire fram. 6 Men de onde er alle lik torner som kastes bort, ingen tar dem i hendene. 7 Ingen kommer dem nær uten med jern og spydskaft. Der de står, blir de brent opp med ild. Davids krigere 8 Dette er navnene på Davids krigshelter: Josjeb-Basjebet av Hakmon-slekten, høvding for de tre. Det var han som svingte spydet over åtte hundre falne på én gang. 9 Etter ham kom Elasar, sønn av Dodo fra Ahoah. Han var en av de tre heltene som var med David ved Pas-Dammim da filisterne hadde samlet seg til kamp der. Israelittene trakk seg tilbake, 10 men han holdt stand og hogg ned filisterne til hånden hans ble så stiv at den hang fast i sverdet. Den dagen lot Herren dem vinne en stor seier. Og da hæren snudde og fulgte Elasar, var det bare for å plyndre de falne. 11 Etter ham kom Sjamma, sønn av Age fra Harar. En gang hadde filisterne samlet seg ved Lehi. Det var en tett linseåker der, og da israelittene flyktet for filisterne, 12 stilte han seg midt i åkeren og vernet den. Han hogg løs på filisterne, og Herren lot ham vinne en stor seier. 13 En gang da det led mot kornhøsten, dro tre av de tretti høvdingene ned til David, som var i hulen ved Adullam. Filisterhæren lå da i leir i Refa'im-dalen. 14 David holdt den gangen til i fjellborgen, og filisternes forpost lå ved Betlehem. 15 Da ble David svært tørst og sa: «Hvem vil hente vann til meg fra brønnen ved byporten i Betlehem?» 16 De tre heltene tok seg inn i filisterleiren. De øste opp vann fra brønnen ved byporten i Betlehem og kom til David med det. Men han ville ikke drikke det; han øste det ut for Herren 17 og sa: « Herren fri meg fra å gjøre noe slikt! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte livet på spill?» Og han ville ikke drikke det. – Dette gjorde de tre heltene. 18 Abisjai, bror til Joab og sønn av Seruja, var høvding over de tretti. En gang svingte han spydet over tre hundre falne, og han fikk et stort navn blant de tretti. 19 Han var høyt aktet blant de tretti og ble deres leder, men han kom ikke opp mot de tre. 20 Benaja, sønn av Jojada, fra Kabseel, var en modig mann og gjorde mange heltegjerninger. Han slo i hjel de to sønnene til Ariel fra Moab. En dag da det hadde snødd, steg han ned i en brønn og drepte en løve. 21 Han felte også en kjempestor egypter. Egypteren hadde et spyd i hånden, men Benaja gikk imot ham med en stav, rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd. 22 Dette gjorde Benaja, sønn av Jojada, og han fikk et stort navn blant de tretti krigsheltene. 23 Han var høyt aktet blant de tretti, men kom ikke opp mot de tre. David satte ham over livvakten sin. 24 Blant de tretti var også Asael, bror til Joab; Elhanan, sønn av Dodo fra Betlehem; 25 Sjamma fra Harod; Elika fra Harod; 26 Heles fra Pelet; Ira, sønn av Ikkesj fra Tekoa; 27 Abieser fra Anatot; Mebunnai fra Husja; 28 Salmon fra Ahoah; Mahrai fra Netofa; 29 Heleb, sønn av Baana fra Netofa; Ittai, sønn av Ribai fra Gibea i Benjamin; 30 Benaja fra Piraton; Hiddai fra Gaasj-dalene; 31 Abi-Albon fra Bet-Araba; Asmavet fra Bahurim; 32 Eljahba fra Sjaalbon; Jasjen-sønnene; Jonatan; 33 Sjamma fra Harar; Ahiam, sønn av Sjarar fra Harar; 34 Elifelet, sønn av Ahasbai fra Maaka; Eliam, sønn av Ahitofel fra Gilo; 35 Hesro fra Karmel; Paarai fra Arab; 36 Jigal, sønn av Natan fra Soba; Bani fra Gad; 37 Selek fra Ammon; Nahrai fra Beerot, våpenbæreren til Joab, sønn av Seruja; 38 Ira fra Jattir; Gareb fra Jattir; 39 hetitten Uria. Det var i alt trettisju mann. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
05. juni 2023
4Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: 5Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, ... Vis hele teksten
4Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: 5Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, 6som han så rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, 7så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.
4Men det vart openberra kor god vår Gud og frelsar er, og kor han elskar menneska: 5Han frelste oss, ikkje fordi vi hadde gjort rettferdige gjerningar, men fordi han er miskunnsam. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyar ved Den heilage ande, ... Vis hele teksten
4Men det vart openberra kor god vår Gud og frelsar er, og kor han elskar menneska: 5Han frelste oss, ikkje fordi vi hadde gjort rettferdige gjerningar, men fordi han er miskunnsam. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyar ved Den heilage ande, 6som han så rikeleg har aust ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelsar, 7så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde og bli arvingar til det evige livet, som er vår von.
4Muhto go min Ipmila ja Beasti buorrevuohta ja ráhkisvuohta almmustuvai olbmuide, ... Vis hele teksten
4Muhto go min Ipmila ja Beasti buorrevuohta ja ráhkisvuohta almmustuvai olbmuide, 5de son besttii min, ii min vanhurskkis daguid dihte, muhto danin go son lea váibmoláđis. Son besttii min ja basai min buhtisin, nu ahte mii riegádeimmet ođđasis ja Bassi Vuoigŋa ođasmahtii min. 6Dán Vuoiŋŋa son lea golggahan valljugasat min badjelii Jesus Kristusa, beastámet, bokte, 7vai mii su árpmus dahkkojuvvot vanhurskkisin ja árbet agálaš eallima, nugo mii doaivut.