Folketellingen og pesten
1 Enda en gang ble Herren brennende harm på Israel. Han egget David opp imot dem og sa til ham: «Gå og hold folketelling i Israel og Juda!» 2 Da sa kongen til hærføreren Joab, som var hos ham: «Dra rundt til alle Israels stammer, fra Dan til Be'er-Sjeba. Du skal mønstre folket, så jeg kan få vite hvor mange de er.» 3 Joab svarte kongen: «Måtte Herren din Gud la folket øke, så det blir hundre ganger så tallrikt som nå, og måtte du, herre konge, selv få oppleve det! Men hvorfor vil du gjøre dette, herre konge?» 4 Kongen stod likevel fast på det han hadde sagt, og gav ikke etter for Joab og hærførerne.
Så drog Joab og hærførerne bort fra kongen for å mønstre Israels-folket. 5 De satte over Jordan og slo leir ved Aroer, sør for byen som ligger midt i Gads-dalen, og de fortsatte til Jaser. 6 Så kom de til Gilead og til lavlandet, som nylig var inntatt. De kom til Dan, og fra Dan bøyde de av mot Sidon. 7 Så kom de til festningsbyen Tyrus og alle hevittbyene og kanaaneerbyene. Derfra drog de til det sørlige Juda, til Be'er-Sjeba. 8 De fór rundt i hele landet, og etter ni måneder og tjue dager kom de tilbake til Jerusalem. 9 Joab la fram for kongen det tallet folketellingen hadde gitt. I Israel var det åtte hundre tusen sterke og våpenføre menn, og i Juda var det fem hundre tusen.
10 Men etter at David hadde telt folket, kjente han at det stakk ham i hjertet, og han sa til Herren: «Jeg har gjort en stor synd. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har båret meg meget uforstandig at.»
11 Da David stod opp om morgenen, var Herrens ord kommet til profeten Gad, Davids seer, og det lød så: 12 «Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg en av dem, så skal jeg gjøre det du vil.» 13 Da gikk Gad til David, forkynte dette for ham og sa: «Vil du at det skal være hungersnød i landet ditt i sju år, eller vil du være på flukt for fiendene dine i tre måneder mens de forfølger deg, eller vil du at det skal komme pest over landet ditt i tre dager? Tenk nøye etter og bestem deg for hva jeg skal svare ham som har sendt meg.» 14 David sa til Gad: «Jeg er i stor nød. La oss da helst falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle.»
15 Så lot Herren en pest komme over Israel fra morgenen og til den tiden han hadde fastsatt. Det døde sytti tusen mann av folket, fra Dan til Be'er-Sjeba. 16 Men da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge byen, endret Herren sin plan og stanset ulykken. Han sa til engelen som herjet blant folket: «Det er nok! Ta nå hånden tilbake!» Herrens engel stod da på treskevollen til jebusitten Aravna. 17 Da David fikk se engelen som slo ned folket, sa han til Herren: «Det er jeg som har syndet; jeg har båret meg ille at. Men disse, som er min hjord, hva har de gjort? La heller din hånd ramme meg og min ætt.»
18 Samme dag kom Gad til David og sa: «Gå opp og reis et alter for Herren på jebusitten Aravnas treskevoll!» 19 David gikk da dit opp slik som Gad hadde sagt, og som Herren hadde befalt ham. 20 Da Aravna så nedover, fikk han øye på kongen og mennene hans, som kom mot ham. Aravna gikk ut og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden. 21 Aravna spurte: «Hvorfor kommer du hit til din tjener, herre konge?» David svarte: «For å kjøpe treskevollen av deg og bygge et alter for Herren der, så folket kan bli befridd for pesten.» 22 Da sa Aravna til David: «Herre konge, du kan ta den og ofre hva du vil. Her er okser til brennofferet og treskesledene og åket på oksene til ved. 23 Alt dette vil Aravna gi deg, konge.» Så sa Aravna til kongen: «Måtte Herren din Gud være nådig mot deg!» 24 Men kongen svarte Aravna: «Nei, jeg vil kjøpe det av deg til full pris. Jeg vil ikke bære fram for Herren min Gud brennoffer som jeg har fått for ingenting.» Så kjøpte David treskevollen og oksene for femti sekel sølv. 25 Der bygde han et alter for Herren og bar fram brennoffer og måltidsoffer. Da hørte Herren bønnene som steg opp fra landet, og Israel ble befridd for pesten.