David og Mefibosjet
1 David spurte: «Finnes det ennå noen igjen av Sauls hus? Da vil jeg vise godhet mot ham for Jonatans skyld.» 2 Det var en tjener fra Sauls hus som het Siba. Han ble kalt til David, og kongen spurte ham: «Er du Siba?» «Til tjeneste», svarte han. 3 Da spurte kongen: «Er det ikke en eneste igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet?» Siba svarte kongen: «En av Jonatans sønner lever ennå. Han har en lammelse i føttene.» 4 «Hvor er han?» spurte kongen. Siba svarte: «Han er hjemme hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.» 5 Da sendte kong David bud og hentet ham hjemme hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.
6 Da Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.» 7 David sa til ham: «Vær ikke redd! For jeg vil vise godhet mot deg for din far Jonatans skyld. Du skal få igjen all den jorden som tilhørte din far Saul. Og du skal alltid spise ved mitt bord.» 8 Da bøyde han seg igjen og sa: «Hva er vel jeg, din tjener? Hvorfor bryr du deg om en død hund som meg?»
9 Men kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: «Alt det som har tilhørt Saul og hans hus, gir jeg til din herres sønn. 10 Men du og sønnene dine og tjenerne dine skal dyrke jorden og høste inn for ham. Det skal Mefibosjet, din herres sønn, leve av, og han skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere. 11 Han svarte kongen: «Din tjener skal gjøre alt det min herre kongen pålegger ham.»
Siden spiste Mefibosjet ved Davids bord som om han var en av kongens sønner. 12 Mefibosjet hadde en liten sønn som het Mika. Alle som bodde i huset til Siba, var i tjeneste hos Mefibosjet. 13 Mefibosjet selv ble boende i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han hadde en lammelse i begge føttene.