Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til tessalonikerne

1 2 3

Neste kapittel >

Hilsen
1Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus:  2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Dommen når Herren kommer tilbake
 3 Vi må alltid takke Gud for dere, søsken, som rett er. For troen deres vokser seg stadig rikere, og kjærligheten dere har til hverandre, blir større hos hver og en av dere.  4 Når vi forteller om dere i Guds menigheter, kan vi derfor være stolte over den utholdenhet og tro dere viser i alle de forfølgelser og trengsler dere må tåle.  5 Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. Når den kommer, skal dere finnes verdige til Guds rike, som dere nå lider for.  6 For dette er rettferdig i Guds øyne: Når noen volder dere trengsler, skal han gjengjelde med trengsler,  7 og dere som møter trengsler, skal han gi lindring sammen med oss. Slik blir det når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine mektige engler  8 i flammende ild og straffer dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium.  9 Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt, 10 den dagen han kommer for å bli lovprist blant sine hellige og hyllet av alle som tror. Og dere har trodd det vitnesbyrdet vi ga dere.
   
11 Derfor ber vi alltid for dere at vår Gud må gjøre dere verdige til det kallet dere har fått, og fylle dere med all vilje til det gode og med en tro som med kraft viser seg i gjerning. 12 Da skal vår Herre Jesu navn bli æret hos dere og dere få ære av ham, ved nåden fra vår Gud og Herren Jesus Kristus.
Neste kapittel >

28. september 2022

Dagens bibelord

Salmane 91,9–16

Les i nettbibelen

9«Du, Herre, er mi tilflukt.» Den høgste har du gjort til din bustad. 10Det skal ikkje henda deg noko vondt, inga plage skal koma nær ditt telt. 11For han skal gje englane sine påbod om å verna deg på alle dine vegar. ... Vis hele teksten

9«Du, Herre, er mi tilflukt.» Den høgste har du gjort til din bustad. 10Det skal ikkje henda deg noko vondt, inga plage skal koma nær ditt telt. 11For han skal gje englane sine påbod om å verna deg på alle dine vegar. 12Dei skal bera deg på hendene så du ikkje støyter foten mot nokon stein. 13Du skal trø på løve og slange og trampa på ungløve og orm. 14«Eg bergar han når han held seg til meg, eg vernar han, for han kjenner mitt namn. 15Når han kallar på meg, svarar eg, eg er med han i nauda, eg friar han ut og gjev han ære. 16Eg mettar han med eit langt liv og lèt han sjå mi frelse.»