Peter og Kornelius
1 I Cæsarea bodde en mann ved navn Kornelius, som var offiser ved Den italiske bataljon. 2 Han var en from mann, og både han og familien hørte til dem som trodde på jødenes Gud. Han gav ofte almisser til folket og bad stadig til Gud.
3 En dag omkring den niende time hadde han et syn. Han så tydelig en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!» 4 Kornelius stirret forferdet på ham og sa: «Hva vil du, herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og almisser har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg. 5 Nå skal du sende noen menn til Jaffa for å hente en mann ved navn Simon, også kalt Peter. 6 Han er gjest hos garveren Simon, som bor i et hus nede ved sjøen.» 7 Da engelen som talte til ham, var borte, tilkalte han to tjenere og en gudfryktig soldat, en av hans oppassere. 8 Han forklarte dem saken og sendte dem av sted til Jaffa.
9 Dagen etter, mens de var underveis og nærmet seg Jaffa, gikk Peter opp på taket for å be; det var ved den sjette time. 10 Han ble sulten og ville spise. Da de holdt på å lage maten, kom han i henrykkelse og fikk et syn. 11 Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned; det så ut som en stor duk som ble senket ned mot jorden etter de fire hjørnene. 12 I den var alle slags dyr som lever på jorden, firbente, krypdyr og himmelens fugler. 13 Og en røst talte til ham: «Peter, ta for deg, slakt og spis.» 14 Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre. For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.» 15 For annen gang talte røsten til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.» 16 Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17 Mens Peter ennå var usikker på hva dette synet skulle bety, kom utsendingene fra Kornelius. De hadde spurt seg fram til Simons hus og stod nå foran porten. 18 De ropte inn og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der. 19 Peter tenkte fremdeles på synet da Ånden sa: «Tre menn spør etter deg. 20 Skynd deg og gå ned; du skal følge med dem uten å betenke deg, for jeg har sendt dem.» 21 Peter gikk ned til mennene og sa: «Det er meg dere spør etter. Hvorfor er dere kommet hit?» 22 De svarte: «Vi er sendt av offiseren Kornelius, en rettskaffen og gudfryktig mann som hele det jødiske folk har bare godt å si om. Han har fått et budskap fra en hellig engel som sa at han skulle hente deg til sitt hus og høre hva du har å si.» 23 Så bad Peter dem inn, og de var hans gjester.
Neste dag gav han seg på vei sammen med dem, og noen av brødrene fra Jaffa fulgte med. 24 Dagen etter nådde de Cæsarea. Kornelius ventet på dem og hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner. 25 Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte og kastet seg for føttene hans og tilbad ham. 26 Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg, jeg er også bare et menneske.» 27 Peter samtalte med ham mens de gikk inn, og han så at mange mennesker hadde samlet seg. 28 Han sa til dem: «Dere vet at det er forbudt for en jøde å være sammen med eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke har lov å si at noe menneske er vanhellig eller urent. 29 Da jeg ble budsendt, kom jeg derfor uten å gjøre innvendinger. Men nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?» 30 Kornelius sa da: «På denne tid for fire dager siden, altså ved den niende time, var jeg hjemme og bad. Med ett stod en mann i lysende klær foran meg 31 og sa: Kornelius, Gud har hørt din bønn og er blitt minnet om dine almisser. 32 Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. Han er gjest hos garveren Simon som bor nede ved sjøen. 33 Med en gang sendte jeg bud etter deg, og det var vennlig av deg å komme. Nå er vi alle samlet for Guds ansikt og vil høre alt som Herren har pålagt deg å si.»
34 Peter begynte da å tale:
Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, 35 men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører. 36 Dere kjenner det ord han sendte til Israels barn med evangeliet om fred ved Jesus Kristus, han som er alles Herre. 37 Dere vet om det som begynte i Galilea etter at Johannes hadde forkynt sin dåp, og som siden spredte seg over hele Judea, 38 nemlig at Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og at han gikk omkring overalt og gjorde godt og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham. 39 Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem, han som de hengte på et tre og drepte. 40 Men Gud reiste ham opp på den tredje dag og lot ham tre synlig fram, 41 ikke for hele folket, men for de vitner Gud i forveien hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. 42 Og han bød at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. 43 Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn.
44 Mens Peter fremdeles talte, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte Ordet. 45 De troende jøder som var kommet dit sammen med Peter, var forferdet over at Den Hellige Ånds gave ble utøst også over hedningene. 46 For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter: 47 «Disse har fått Den Hellige Ånd like så vel som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?» 48 Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn. Etterpå bad de ham bli hos dem noen dager.