Ånden blir gitt på pinsedagen
1 Da pinsedagen kom, var de alle samlet. 2 Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. 3 Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4 Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.
5 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra all verdens land. 6 En stor mengde samlet seg da de hørte denne lyden, og de ble helt forvirret; for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt. 7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? 8 Hvordan henger det sammen at enhver av oss hører dem tale på vårt eget morsmål? 9 Vi er partere og medere og elamitter, folk fra Mesopotamia, Judea og Kappadokia, fra Pontos og Asia, 10 Frygia og Pamfylia, fra Egypt og Libyaområdet mot Kyréne, 11 vi er jøder eller har gått over til jødedommen og har flyttet hit fra Roma, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne språk.» 12 De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?» 13 Men noen gjorde narr og sa: «De har drukket søt vin og er fulle.»
Peters tale og den første menighet
14 Da trådte Peter fram sammen med de elleve, tok til orde og talte til dem:
Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La meg kunngjøre for dere det som her skjer. Hør nå på det jeg sier! 15 Disse mennene er ikke fulle som dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. 16 Men her skjer det som profeten Joel talte om:
17 I de siste dager skal det skje, sier Gud:
Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker.
Sønner og døtre hos dere skal tale profetiske ord,
de unge menn skal ha syner,
og de gamle blant dere ha drømmer.
18 Selv over mine treller og trellkvinner
vil jeg i de dager utøse av min Ånd,
og de skal tale profetisk.
19 Jeg lar jærtegn vise seg oppe på himmelen
og tegn nede på jorden:
blod, ild og røkskyer.
20 Solen skal forvandles til mørke,
og månen blir som blod,
før Herrens dag kommer, den store og strålende.
21 Og hver den som påkaller Herrens navn,
skal bli frelst.
22 Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann Gud utpekte for dere gjennom de mektige gjerninger, under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere, og som dere selv kjenner til. 23 Han ble utlevert til dere slik Gud på forhånd hadde bestemt og visste om, og ved hjelp av menn som ikke kjenner Guds lov, naglet dere ham til korset og drepte ham. 24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens veer. Det var jo ikke mulig for døden å holde ham fast. 25 For David sier om ham:
Jeg hadde alltid mine øyne vendt mot Herren,
for han er ved min høyre side,
for at jeg ikke skal vakle.
26 Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet,
og selv mitt legeme skal bo med håp.
27 For du skal ikke la min sjel bli i dødsriket
og ikke la din Hellige gå til grunne.
28 Du har lært meg å kjenne livets veier,
og du skal fylle meg med glede for ditt åsyn.
29 Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble begravet, og den dag i dag har vi hans grav hos oss. 30 Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone. 31 Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle oppstå. Han er det som ikke ble i dødsriket, og det er hans legeme som ikke skulle gå til grunne. 32 Gud oppreiste denne Jesus, og vi er alle vitner om det. 33 Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok av Faderen Den Hellige Ånd som var lovt oss, og utøste den. Dette er det dere ser og hører. 34 For David fór ikke opp til himmelen, men han sier:
Herren sa til min herre:
Sett deg ved min høyre hånd
35 til jeg får lagt dine fiender
som skammel for dine føtter.
36 Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, har Gud gjort både til Herre og Messias.
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» 38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave. 39 For løftet gjelder dere og deres barn og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.» 40 Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: «La dere frelse fra denne vrange slekt.» 41 De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble rundt tre tusen lagt til menigheten. 42 Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene. 43 Det kom frykt over hver og en, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. 44 Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles. 45 De solgte sine eiendommer og annet gods og delte ut til alle etter som enhver trengte det. 46 De holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelplassen; i hjemmene brøt de brødet, og de spiste sammen med oppriktig og inderlig glede. 47 De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten.