Saken mot Paulus
1 Fem dager senere ankom øverstepresten Ananias sammen med en del av de eldste og en advokat ved navn Tertullus. De skulle legge anklagen mot Paulus fram for landshøvdingen. 2 Han ble kalt fram, og Tertullus begynte sin anklagetale:
«Høyt ærede Feliks. Takket være deg hersker ro og orden overalt, og dette folket har fått bedre kår på grunn av ditt kloke styre. 3 I dyp takknemlighet erkjenner vi dette alltid og overalt. 4 Jeg skal ikke bry deg lenge, men ber om at du et øyeblikk vil høre på oss med din vanlige velvilje. 5 Den mannen der har vist seg å være den rene pest. Han skaper uro blant alle jødene rundt i verden og er leder for nasareer-sekten. 6 Han har til og med forsøkt å vanhellige templet, og det var der vi grep ham. Vi ville dømme ham etter vår lov, 7 men da kom kommandanten Lysias til, rev ham med vold og makt ut av våre hender og førte ham bort 8 og befalte anklagerne å gå til deg. Nå kan du selv forhøre ham om alt dette og bli klar over hva det er vi anklager ham for.» 9 Jødene støttet ham og sa at slik var det. 10 Landshøvdingen gav da tegn til Paulus, som grep ordet og sa:
Jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år. Derfor forsvarer jeg meg med frimodighet. 11 Du kan lett få bekreftet at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg reiste opp til Jerusalem for å tilbe der. 12 Og ingen så meg diskutere med noen eller oppvigle folk, verken i templet, i synagogene eller ute i byen. 13 De kan da heller ikke bevise det de anklager meg for. 14 Men én ting tilstår jeg: Jeg dyrker fedrenes Gud ved å følge den veien som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene, 15 og jeg har det samme håp til Gud som disse har: At rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde. 16 Derfor bestreber jeg meg på alltid å ha ren samvittighet for Gud og mennesker. 17 Etter flere års forløp kom jeg for å overbringe en gave til hjelp for mitt folk og for å ofre. 18 Da var det de fant meg i templet, hvor jeg hadde latt meg rense – uten at det var blitt sammenstimling eller uro. 19 Noen jøder fra Asia så meg, og de burde ha møtt fram for deg og kommet med anklager om de hadde hatt noen. 20 Eller så får disse her si hva de fant meg skyldig i da jeg stod for Rådet. 21 For det kan da vel ikke være den ene setning jeg ropte da jeg stod foran dem: «Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg står anklaget her i dag.»
22 Feliks hadde godt kjennskap til «veien», og han utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer, skal jeg ta saken opp til doms.» 23 Han gav offiseren ordre om at Paulus skulle holdes i mild varetekt, og ingen av hans egne måtte hindres i å være ham til hjelp.
24 Noen dager senere kom Feliks og hadde med seg sin kone Drusilla, som var jøde. Han lot Paulus hente og hørte på mens han talte om troen på Jesus Kristus. 25 Men da han snakket om å gjøre det som er rett, om å være avholdende og om den kommende dom, ble Feliks skremt og sa: «Det er nok for i dag. Gå, men når jeg får tid, skal jeg tilkalle deg igjen.» 26 Samtidig håpet han å få penger av Paulus. Derfor sendte han stadig bud etter ham og samtalte med ham.
27 Så gikk det to år, og Feliks fikk Porkius Festus til sin etterfølger. Feliks ville gjerne innynde seg hos jødene og lot Paulus bli sittende i fengslet.