2 Kong Agrippa, jeg priser meg lykkelig at det er for deg jeg i dag skal forsvare meg mot alt det jødene anklager meg for, 3 ikke minst fordi du kjenner godt alle jødenes skikker og stridsspørsmål. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg. 4 Alle jøder kjenner til mitt liv, for jeg har helt fra barndommen levd blant mitt folk og i Jerusalem. 5 Derfor vet de også, hvis de bare ville si det, at jeg fra første stund har levd som fariseer og hørt til den strengeste retning i vår religion. 6 Og nå står jeg anklaget fordi jeg har satt mitt håp til det løfte Gud gav våre fedre, 7 det som vårt tolvstammefolk selv håper å få se oppfylt – derfor dyrker de Gud utrettelig dag og natt. På grunn av dette håp, konge, blir jeg anklaget av jøder. 8 Og hvorfor holdes det for utrolig blant dere at Gud oppvekker døde? 9 Jeg mente selv en gang at det var en plikt av all kraft å bekjempe nasareeren Jesu navn. 10 Det gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og var det tale om å henrette dem, stemte jeg for. 11 Rundt omkring i synagogene fikk jeg dem ofte straffet for å tvinge dem til å spotte, og i mitt raseri forfulgte jeg dem helt til byer i utlandet.
12 Mens dette stod på, reiste jeg en gang til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene. 13 Underveis, konge, så jeg midt på dagen et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle opp omkring meg og dem som var med meg. 14 Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.» 15 Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. 16 Men reis deg nå og stå på dine ben. For jeg har vist meg for deg for å utvelge deg til tjener og til vitne, både om det du har sett av meg og om det du siden skal få se. 17 Fra ditt folk skal jeg redde deg, og fra folkeslagene som jeg sender deg til. 18 Du skal åpne deres øyne, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud, for at de skal få tilgivelse for syndene og arverett sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg.»
19 Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske syn. 20 Men jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for folkeslagene, at de må gjøre bot og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen. 21 Dette er grunnen til at jødene grep meg i templet og forsøkte å drepe meg. 22 Men til denne dag har Gud hjulpet meg, så jeg har vitnet for høy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende, 23 at Messias skulle lide og være den første som stod opp fra de døde, og deretter skulle han forkynne lyset for folket og for folkeslagene.
24 Da han kom til dette punkt i forsvarstalen, ropte Festus høyt: «Du er fra sans og samling, Paulus! All lærdommen din driver deg fra forstanden.» 25 Paulus svarte: «Ærede Festus, jeg er ikke fra forstanden, for alt jeg sier, er sant og vel betenkt. 26 Kongen kjenner til alle disse ting, og til ham taler jeg rett ut. Jeg er overbevist om at ikke noe av dette er gått ham forbi; det er jo ikke skjedd i en avkrok. 27 Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.» 28 Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du overtaler meg til å bli en kristen.» 29 Og Paulus svarte: «Jeg ønsker til Gud at både du og alle som hører meg i dag, nå eller senere må bli som jeg, bare uten disse lenkene.»
30 Så reiste kongen seg og samtidig landshøvdingen og Berenike med hele deres følge. 31 Da de var kommet ut, snakket de med hverandre og sa: «Den mannen har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.» 32 Og Agrippa sa til Festus: «Han kunne ha vært løslatt om han ikke hadde anket til keiseren.»