Klagesang over Israel
1 Hør dette ordet, Israels ætt,
en klagesang som jeg synger om deg!
2 Hun er falt og reiser seg aldri mer,
jomfruen Israel.
Hun ligger bortslengt på sin jord,
og ingen reiser henne opp.
3 For så sier Herren Gud:
Den byen som sender ut tusen mann,
får bare hundre igjen,
og den som sender ut hundre mann,
får ti tilbake – i Israels ætt.
Søk Herren, så skal dere leve!
4 Så sier Herren til Israels ætt:
Søk meg, så skal dere leve!
5 Søk ikke til Betel,
kom ikke til Gilgal,
og dra ikke over til Be'er-Sjeba!
For folket i Gilgal skal føres bort,
Betel skal bli uhyggelig øde.
6 Søk Herren, så skal dere leve!
Ellers kommer han som ild over Josefs ætt;
den fortærer, og i Betel er det ingen til å slokke.
Dom over stormenn som gjør urett
7 De gjør retten om til malurt
og kaster rettferdigheten til jorden.
8 Han som skapte Sjustjernen og Orion,
han som gjør stummende mørke til morgen
og dagen til svarte natt,
han som kaller på havets vann
og øser det ut over jorden
– Herren er hans navn.
9 Han lar undergang lyne over borger,
lar festninger styrte i grus.
10 De hater rettens talsmenn på tinget
og avskyr dem som taler sant.
11 Dere tråkker småkårsfolk ned
og krever korn i avgift av dem.
Derfor skal dere ikke få bo i de hus
som dere har bygd av tilhogd stein,
og ikke få drikke vinen
fra de herlige vingårder dere har plantet.
12 For jeg kjenner de mange overtredelser
og de tallrike synder dere har gjort,
dere som forfølger uskyldige folk,
tar imot bestikkelser
og driver fattigfolk bort fra retten.
13 Derfor tier den kloke i denne tid,
for det er en ond tid.
Søk det gode!
14 Søk det gode og ikke det onde,
så dere kan få leve!
Da skal Herren, Allhærs Gud,
være med dere, som dere sier.
15 Hat det onde og elsk det gode,
hold retten høyt på tinget!
Så vil kanskje Herren, Allhærs Gud,
være nådig mot Josefs rest.
Sorg og klage
16 Derfor sier Herren,
Herren, Allhærs Gud:
På alle plasser skal lik-klage lyde,
i alle gater skal de rope: «Ve!»
De skal kalle bonden til sørgehøytid,
sende bud på folk som kan gråte og klage.
17 I alle vingårder skal de jamre
når jeg skrider fram iblant dere, sier Herren.
Herrens dag
18 Ve dere som lengter etter Herrens dag!
Hva vil dere med Herrens dag?
Den er mørke og ikke lys.
19 Det er som når en mann
vil flykte fra løven – og møter en bjørn;
og kommer han hjem
og støtter hånden til veggen,
blir han bitt av en orm.
20 Ja, mørk er Herrens dag, ikke lys,
stummende mørk og uten lysskjær.
21 Jeg hater og avskyr de fester dere feirer,
de stevner dere holder, byr meg imot.
22 For om dere bærer fram
brennoffer eller grødeoffer,
så bryr jeg meg ikke om dem.
Og måltidsofrene deres
med gjøkalvkjøtt vil jeg ikke se.
23 La meg slippe dine støyende sanger,
jeg vil ikke høre på ditt harpespill!
24 La retten velle fram som vann,
og rettferd lik bekker som aldri blir tørre!
25 Bar dere fram for meg
slaktoffer og grødeoffer
de førti år i ørkenen, Israels ætt?
26 Og bar dere Sakkut, deres konge,
og Kevan, deres guds stjerne,
bildene som dere har laget?
27 Jeg fører dere som fanger
til landet bortenfor Damaskus,
sier Herren – Allhærs Gud er hans navn.