Ve dem som sitter trygge på Sion!
1 Ve dem som sitter trygge på Sion
og sorgløse på Samarias fjell,
de gjeveste i det fremste folket,
dem som Israels-ætten vender seg til.
2 Dra over til Kalne og se,
gå derfra til Hamat, den store by,
og dra ned til Gat i Filisterland!
Er dere bedre enn disse rikene,
har dere et større land enn de,
3 dere som jager ulykkesdagen fra dere
og kaller fram et voldsherredømme?
4 De ligger på elfenbensbenker
og strekker seg på divaner,
de spiser lam fra saueflokken
og gjøkalver fra buskapen.
5 De skråler til harpetoner
og finner opp instrumenter
slik som David gjorde.
6 De drikker vin av offerskåler
og salver seg med den beste olje,
men sørger ikke over Josefs skade.
7 Derfor skal de nå føres bort,
fremst blant fangene;
da blir det slutt på skrålet
fra dem som ligger og drar seg.
Gud straffer Samaria
8 Herren Gud har sverget ved seg selv,
lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud:
Jeg avskyr Jakobs stolthet
og hater slottene der;
jeg overgir byen og alt som er i den.
9 Om ti menn blir tilbake i ett og samme hus, skal de også dø. 10 Og en mann som skal brenne sin døde frende, tar ham og bærer bena ut av huset. Han sier til den som er innerst i huset: «Er det noen igjen hos deg?» Den andre svarer: «Nei, ingen.» Og han sier: «Hysj! Herrens navn må ikke nevnes.»
11 For se, Herren gir befaling, og han slår det store huset så det synker i grus, og det lille huset så det revner.
Gud vil reise et folk mot Israel
12 Springer hesten oppetter bratte fjellet,
pløyer en havet med okser?
Men dere gjør retten om til gift
og rettferds frukt til malurt.
13 Dere gleder dere over Lo-Debar
og sier: «Var det ikke ved egen kraft
vi tok Karnajim?»
14 Se, nå reiser jeg et folk
mot deg, du Israels ætt,
lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.
De skal undertrykke dere
fra Lebo-Hamat til Araba-bekken.