Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

< Forrige kapittel

Ingen skal slippe Guds straff
9Jeg så Herren stå på alteret.
          Han sa: Slå til søylehodene
          så dørtersklene skjelver,
          knus dem så de faller
          i hodet på alle!
          De som måtte bli igjen, vil jeg drepe med sverd,
          ingen av dem skal kunne flykte,
          ingen skal berge seg unna.
          
   
 2 Om de graver seg ned i dødsriket,
          skal min hånd hente dem opp,
          om de farer opp til himmelen,
          skal jeg styrte dem ned.
          
   
 3 Om de gjemmer seg på Karmels topp,
          skal jeg finne dem og hente dem ned.
          Om de skjuler seg for mine øyne på havets bunn,
          befaler jeg slangen å bite dem.
          
   
 4 Om de må gå som fanger foran sine fiender,
          befaler jeg sverdet å drepe dem.
          Jeg retter øynene mot dem
          til det onde og ikke til det gode.
          
   
 5 Herren, hærskarenes Gud,
          rører ved jorden, og den skjelver.
          Alle som bor der, sørger.
          Hele jorden stiger som Nilen
          og synker som Egypts elv.
          
   
 6 Han som har bygd sine høye saler i himmelen
          og reist sin hvelving over jorden,
          han som kaller på vannet i havet
          og øser det ut over jorden,
           Herren er hans navn.

Straff og renselse
     7 For meg, israelitter, er dere som kusjittene,
          sier Herren.
          Jeg førte Israel opp fra Egypt,
          men også filisterne fra Kaftor
          og arameerne fra Kir.
          
   
 8 Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket:
          Nå skal jeg utslette det fra jorden.
          Nei, jeg skal ikke utslette Jakobs hus,
          sier Herren.
          
   
 9 For se, jeg befaler,
          og jeg rister Israels hus mellom alle folkeslagene
          som når en rister i en sikt
          og ikke et sandkorn faller til jorden.
          
   
10 For sverdet skal de dø,
          alle synderne i folket mitt,
          de som sier: «Det onde når oss ikke,
          det rammer ikke oss.»

Israels gjenreisning
    11 Den dagen reiser jeg opp igjen
          Davids falne hytte.
          Revnene murer jeg igjen,
          og det som ligger i grus, gjenreiser jeg.
          Jeg bygger den som i gamle dager,
          
   
12 så de kan ta resten av Edom i eie
          og alle andre folkeslag
          som navnet mitt er nevnt over,
          sier Herren, som gjør dette.
          
   
13 Se, dager skal komme, sier Herren,
          da den som pløyer, tar igjen den som høster,
          og den som tråkker druer, tar igjen den som sår.
          Druesaft skal dryppe fra fjellene
          og flyte fra alle høyder.
          
   
14 Da vil jeg vende skjebnen for mitt folk Israel.
          De skal bygge opp igjen ødelagte byer og bo i dem.
          De skal plante vinmarker og drikke vinen.
          De skal anlegge hager og spise frukten.
          
   
15 Jeg planter dem i deres egen jord,
          og de skal aldri mer rykkes opp
          av jorden jeg har gitt dem,
          sier Herren din Gud.
< Forrige kapittel

30. september 2022

Dagens bibelord

1. Korintar 15,35–45

Les i nettbibelen

35Men no kunne nokon seia: «Korleis står dei døde opp? Kva slag kropp har dei?» 36Å, uvituge menneske! Det du sår, gjev ikkje nytt liv utan at det døyr. 37Og det du sår, er ikkje det akset som veks opp, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn. ... Vis hele teksten

35Men no kunne nokon seia: «Korleis står dei døde opp? Kva slag kropp har dei?» 36Å, uvituge menneske! Det du sår, gjev ikkje nytt liv utan at det døyr. 37Og det du sår, er ikkje det akset som veks opp, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn. 38Men Gud lèt det få den skapnad som han har vilja, kvart slag korn sin eigen skapnad. 39Ikkje alt kjøt er av same slag. Det er eitt slag kjøt i menneske, eitt i fe, eitt i fugl, eitt i fisk. 40Og det finst himmelske kroppar og jordiske kroppar; ein glans har dei himmelske, ein annan dei jordiske. 41Ein glans har sola, ein annan har månen og ein annan stjernene. Den eine stjerna lyser med klårare glans enn den andre. 42Slik er det òg med oppstoda frå dei døde. Det som blir sådd, er forgjengeleg. Men det som står opp, er uforgjengeleg. 43Det blir sådd i vanære, det står opp i herlegdom. Det blir sådd i vanmakt, det står opp i kraft. 44Det blir sådd ein kropp som hadde sjel, det står opp ein åndeleg kropp.Så visst som det finst ein kropp med sjel, finst det òg ein åndeleg kropp. 45Slik står det skrive: Det første mennesket, Adam, vart til ei levande sjel. Den siste Adam vart ei ånd som gjev liv.